26 år siden en hel generasjon mistet ikonet sitt: Derfor savner vi Kurt Cobain
"I wanted to have the adoration of John Lennon, but have the anonymity of Ringo Starr." - Kurt Cobain (20. februar 1967 - 5. april 1994).
5. april 1994. Grunge-ikonet Kurt Cobain dør. Jeg vet det er vanskelig å godta for dere som ikke var tenåringer på 90-tallet, men dette var vår John Lennon. Vår Elvis. Vår Buddy Holly. Og den dagen han valgte å ta sitt eget liv, den husker vi.
Hva som egentlig var greia med Kurt Cobain og Nirvana? Hvorfor det slo an? En sjuskete sløving med stemmeskifte-skrik og skitne flanellskjorter kunne da vel ikke være noe til stjerne? Et ikon?
Her er greia …
Fem Nirvana-favoritter og fem gode grunner til at vi fremdeles savner Kurt Cobain:
5. Where did you sleep last night (Nirvana MTV Unplugged, 1994)
I følge intervjuer med bassist Krist Novoselic var Kurt Cobain enormt lykkelig og lettet da MTV Unplugged-innspillingen var over. Kanskje var det fordi han skjønte at Nirvana hadde skapt noe veldig fint den dagen i 1993. Kanskje var det fordi han så et glimt av håp for framtida som musiker.
I tidligere intervjuer hadde han sagt at han så for seg å drive mer med akustisk musikk som singer/songwriter da han ble eldre. "Where did you sleep last night" er en gammel, amerikansk folkesang som har blitt spilt inn i utallige versjoner. Denne blir ofte løftet fram som den beste. Samtidig bærer den bud om hva Kurt Cobain ville syslet med hvis han fremdeles var blant oss.
4. About A Girl (Bleach, 1989)
Det krevde baller å i det hele tatt vurdere å spille inn en slik låt på et grunge-album i 1989. "Risikabelt", sa Kurt Cobain selv i et intervju med Rolling Stone - like før selvmordet i 1994. Alle som har vært med i band og tilhørt en "scene" vet at det krever sitt å gå vekk fra konvensjonene og "dogmene" som fansen og kollegene dine forventer at du følger.
Men Kurt Cobain hadde baller, og det var det som gjorde ham genial. Han våget å følge sine "guilty pleasures" med dette ene sporet på debutalbumet "Bleach", og det var nok her frøet til den kommende megasuksessen ble sådd. Inspirert av The Beatles og R.E.M. var denne modige 21-åringen frekk nok til å lage en melodiøs pop-rock-låt om noe så trivielt som en tenåringsforelskelse.
3. Heart-Shaped Box (In Utero, 1993)
Beviset på at Kurt Cobain på ingen måte hadde hatt trøbbel med å fortsette å levere legendarisk musikk. Fallhøyden var enorm etter suksessen med "Nevermind", men med "In Utero" og denne singelen kunne alle puste lettet ut. Rolige vers, EKSPLOSJON i refrenget slik bare Nirvana kunne gjøre det. Og for en tekst: "I wish I could eat your cancer when you turn black". DET er kjærlighet.
Muligens skrevet til kona Courtney Love, som kanskje ikke drepte Cobain slik konspirasjons-nerdene tror, men hun var vel ikke det beste kjerring-valget for en heroinist heller (hvem burde han valgt da? Sharon Osbourne?).
2. In Bloom (Nevermind, 1991)
Igjen et "fuck you" fra Kurt Cobain til alle bandene som iherdig prøvde å fjerne seg fra de enkle, nynnbare harmoniene. Dette høres ut som John Lennon og Paul McCartney den dagen de glemte å ta antidepressivene sine, og det funker.
Ironisk nok handler teksten om Nirvana-fans som synger med på de catchy melodiene uten å forstå en pøkk av budskapet i låtene. Funka det, gitt.
1. Smells Like Teen Spirit (Nevermind, 1991)
Det er ingen låt som har endret musikkverdenen så raskt som det denne gjorde i september 1991 (ikke akkurat noen kontroversiell påstand). Kanskje Bob Dylans "Like A Rolling Stone" hadde en impact som var i nærheten, og Nobelprisvinner Bob lever fremdeles. Grunnen til at jeg har slengt denne låta på toppen av lista er at jeg veeeldig gjerne skulle sett Kurt Cobain holde en Nobelforelesning.
Kurt, vi savner deg. Hvil i fred.
Les også: 1991 - Tidenes rockeår?
Radio Rocks Topp 10 grunge-album