Rockeåret 1991: "Til og med mamma gikk og nynnet på November Rain, Polly, Under the Bridge og The Unforgiven"

Dette er året rocken tok et kommersielt kvantesprang. Noen mener det også var et godt år musikalsk sett...

1991
Publisert 3. okt. 2019

Metal skulle bli "mainstream" godt hjulpet av Metallicas radikale stilskifte (åh herregud de har lagd en BALLADE. Sellout ass!).

Tidenes beste år for rocken? Mulig brannfakkel dette, men kan du nevne ett år i rockehistorien som slår 1991 når det kommer til antall fete skiver og viktigst av alt: innovasjon?

1991.var året rocken skulle finnes opp på ny. Gamle sjangre skulle kastes over bord og nye skulle oppstå. Musikk-pampene med sine prisutdelinger skulle endelig få øynene opp for metal og rock generelt. Metal skulle bli "mainstream" godt hjulpet av Metallicas radikale stilskifte (åh, herregud de har lagd en BALLADE. Sellout ass!).

Om dette var bra for metal-sjangeren og rocken kan du mene hva du vil om, men ingen med vettet i behold kan benekte at det i 1991 var usedvanlig kjekt å være rockeinteressert tenåring i platesjappa. Det er bare å ramse opp først som sist:

Metallica - Metallica

Metallica - Metallica

Nirvana - Nevermind

Nevermind

Guns N' Roses - Use your Illusion I og II

Use your illusion

Red Hot Chili Peppers - Blood Sugar Sex Magic

Blood Sugar Sex Magic

Pearl Jam - Ten

Ten

Soundgarden - Badmotorfinger

Badmotorfinger

Ozzy Osbourne - No More Tears

No More Tears

I tillegg må vi selvfølgelig nevne viktige utgivelser fra band som R.E.M., U2, My Bloody Valentine, Teenage Fanclub, Temple of the Dog og Fugazi.

Og som om ikke det var nok var disse bautaene "in the making" og kom ut året etter, 1992:

Rage Against the Machine - Rage Against the Machine

Rage Against The Machine

Pantera - Vulgar Display of Power

Vulgar Display of Power

Alice in Chains - Dirt

Dirt

Megadeth - Countdown to Extinction

Countdown to Extinction

Faith No More - Angel Dust

Angel Dust

De som gjerne ville ha metalen og pønken for seg selv hater det, men hey! hvorfor skal vi være sære?

Bare se på denne listen av albumcovere. Du har sett dem før ikke sant? Utallige ganger. De er ikoniske. De representerer et vendepunkt i rockehistoria. De som gjerne ville ha metalen og pønken for seg selv hater det, men hey! hvorfor skal vi være sære? Er det ikke bedre at folk hører på catchy rock i stedet for "Gonna Make You Sweat (Everbody Dance Now)" og andre låter som toppet hitlistene i starten av 1991?

Dette året ble rocken for alvor allemannseie. Rock og metal hersket over store deler av verden. Plutselig skulle "alle" høre på rock. Til og med mamma gikk og nynnet på "Polly" (Nirvana), "November Rain" (GN'R), "Under the Bridge" (Red Hot) eller "The Unforgiven" (Metallica).

MTV handlet fremdeles om musikk og under Music Awards-showet spilte intet mindre enn FEM rockeband: Metallica, Guns N' Roses, Poison, Van Halen og Queensryche.

(Denne artikkelen er skrevet av en fyr som ble født i 1978, og bærer selvsagt veldig preg av at han var 13 år i 1991. Han vil gjerne få lov til å tilføye at følgende år MULIGENS er like viktige som 1991 (bare muligens): 1967, 1969, 1977 og 1984.)