RadioPlay radio rock underholdning musikk

Rockeåret 1994: Den klin umulige Topp 10-lista

Første til fjerdeplass var egentlig ganske enkelt. Så var det å velge resten da (sjekk albumene som IKKE ble med nederst i saken).

1994

Author: Torkil TorsvikPublisert 6. nov. 2019

Do you have the time, to listen to me whine. About how utrolig vanskelig det var å velge ut ti album til denne lista?

Høyst personlig: Jeg var et vepsebol av hormoner i 1994. 16 år og midt i målgruppa for Green Day og deres "Dookie". Den var akkurat så fengende og pønkete energisk at den traff bullseye på pubisnerven som sang som en pianostreng hver gang noen sa "pule", "Cats Pocket" eller "Anna Nicole Smith".

For å sitere "Basket Case":

I went to a shrink - To analyze my dreams

She says it's lack of sex that's bringing me down

Artikkelen fortsetter under disse forvirrende kurvene

Fru Smith

Herregud, så forvirra jeg var.

I tillegg til alle de fine jentene som svirra rundt så man måtte ta pauser på annethvert handikap-toalett (nudge nudge) - så bugnet det av fet musikk i 1994. Det var full identitetskrasj hele veien:

Skulle jeg få meg en sånn der lang, brun skinnjakke og lytte til Pink Floyd? Skulle jeg prøve å vinne meg et skateboard på tivoli og begynne å høre på Green Day? Var grønsjen død, eller skulle jeg fortsette å late som at jeg var mystisk og misforstått? Skulle jeg spare til dreads og digge Motorpsycho? Eller ta skalpen og gå rundt og være sur, som Phil Anselmo?

Denne Topp 10-lista beviser vel at valget falt på: splittet personlighet...

10. Alice in Chains - Jar of Flies

Litt skuffende rolig fra "det beste grunge-bandet", men denne har vokst med alderen. 90-tallet er jo tiåret da "alle" skulle gå akustisk.

Jar of Flies

9. Pearl Jam - Vitalogy

Eddie Vedder og gjengen har blitt komfortable og tillater seg å eksperimentere litt. Mye bra her...

Vitalogy

8. Seigmen - Total

Det var OL på Lillehammer i 1994. Alle var stolte. Grelle allværsjakker, gebrokken engelsk, Liv Ullmann og Kronprins Haakon. Huhei som milliardene føk ut av statskassa. Samtidig satt en gjeng innovative rockere i en kjeller i Tønsberg, vendte perler om til stein og lagde noe som kommer til å vare lenger enn bob-banen i Olympiaparken. Prislapp: en kasse pils og litt tørrmat.

Total

7. Stone Temple Pilots - Purple

Hvil i fred Scott Weiland. For en vokalist og for et album!

Purple

6. Nirvana - MTV Unplugged

Kurt Cobain var død. Hvordan kunne han? Verdens kuleste fyr som fikk reise verden rundt og spille rock og få alle damene (hvis han ville, men valgte Courtney Love av alle i hele universet - hvorfor ikke Fru Smith lissom?). Hvordan kunne han frivillig gjøre slutt på alt dette? For en 16-åring var dette ett av 90-tallets største mysterier. Denne har gått noen runder i CD-spilleren siden den gang:

Nirvana Unplugged

5. Motorpsycho - Timothys Monster

Ikke hver dag du ser Motorpsycho klemt inn mellom Nirvana og Green Day kanskje, men det er så jævla fortjent. For et nydelig album dette er. At det skulle gå an å komme fra Snåsa og lage noe slikt som dette åpna drømmedøra på vidt gap for mang en ungfole i 1994...

Timothys Monster

4. Green Day - Dookie

Hadde Billy Joe Armstrong vært tenåring i 1963 hadde kanskje The Beatles vært nødt til å ta til takke med andreplassen på hitlistene. For en meloditeft og for en ublyg, lettbeint midt-i-trynet-trøkk Green Day hadde. Coveret er også legendarisk:

'Longview' appeared on Green Day's third album 'Dookie'

3. Dum Dum Boys - Ludium

Her er vel det nærmeste jeg kommer et komplett soundtrack til hele epoken som vandrende hormon-vepsebol i Nord-Trøndelag. "Mitt Hjertes Trell", "Tyven Tyven" og "Forglem Meg Ei". Dirty, trist og groovy. Samtidig.

ludium

2. Soundgarden - Superunknown

Glem at Chris Cornell døde tidligere i år. Dette er ikke en "må-sette-denne-høyt-på-lista-fordi-mange-savner-cornell-for-tiden-andreplass". Denne andreplassen går til hele Soundgarden for et komplett album som jeg har hørt på nesten ukentlig i 23 år nå.

Superunknown

1. Pantera - Far Beyond Driven

Hvis det ble for mye vepsebol og Anna Nicole Smith i topplokket i 1994 fantes det heldigvis medisin: Pantera. Fytti hælsike for et album. Pantera går ut i lysets hastighet på "Strength Beyond Strength" og ser seg ikke tilbake. Hormon-vepsebolet ble som en sildrende fjellbekk i forhold til de demonene vokalist Phil Anselmo rister av seg på "Far Beyond Driven". (Den doble basstromma på "Becoming"! Er det mulig?)

Far Beyond Driven

MER 90-TALLSNOSTALGI HER:

Hva er det med 90-tallet?

1990: Norsk rock kvesser klørne

1991: Tidenes beste år for rocken?

1992: Knyttneven fra Los Angeles

1993: Tønsberg ruler i CD-spilleren

Denne lista med et KNIPPE "honorable mentions" fra 1994, viser hvor vanskelig det er å lage en Topp 10 fra dette året:

Pink Floyd - The Division Bell

Division Bell

Tom Petty (RIP) - Wildflowers

Jokke & Valentinerne - Alt kan repeteres