Festival! Tons of Rock dag 1

For det er varmt i dag. Sinnsykt varmt og det lukter et knippe solstikk og muligens jenter som dåner i løpet av formiddagen, hvis de ikke husker å kjøle seg ned her på¨Ekebergsletta.

D-dagen er her. Dagen der festivalsommeren kickstarter for mange av oss for første gang siden (host!) pesten!

Pesten som vi ikke engang gidder å nevne ved navn som rammet hele verden og satte en bråstopp for alt som innebar å samles i store folkemengder.

Vel, vel det er lovende for at "Tons" innfrir til forventningene man har rukket å bygge seg opp siden da. Allerede flere timer før festivalstart er hovedstadens sentrum fullstappa med folk i bandmerch og festivalpakka bager.

Vi ønsker festivalen som flytta seg fra bakkar og berg på festningen i Halden til Oslo og det flate, gressdekte, strekket Ekebergsletta velkommen tilbake!

Og hvem ringere er det enn Black Debbath som får æren av å åpne hele moroa fra hovedscenen i sinnsykt solskinn med drøssevis av rødsprengte, varme fjes i publikum! Folkejære er dem, men fy faen for noen fjols! Jeg ler meg i hjæl! Og det nesten bokstavelig talt, hvis jeg hygger meg for mye nå i sola med tenna på tørk uten å rigge meg til i presseteltets skygge svimer jeg av på ekte. Og dèt må store og små, gamle og grå huske pååååå! Husk å hydrere for det er farlig varmt. Litt vann mellom slaga for øldrikkerne er nok også lurt.

FOLK!

Det skrives i avisene om lange køer og et knippe utålmodige gjester uttalte seg her og der om at det var for dårlig at man skulle slite med å få kommet seg på plass på sletta. Jeg hadde overmot sjøl da jeg gikk mot bussen som skulle ta meg til Ekeberg og Tons of Rock tidligere i dag selv. Da jeg så den lange køen, ble jeg tilnærma desperat og prøvde til og med å snike meg inn en sidegate for å praie en taxi i håp om å rekke åpninga til Debbath. Endte for mitt vedkommende med at jeg tok en taxi opp som slettes ikke var for dyrt og så labbet jeg inn på festivalen med friskt mot. Siden Ekerberg ble loacation for Tons of Rock har jeg skrevet hvert år at det er himmelsk å slippe lange mat og øl-køer. Og det samme gjelder for i år. Ikke mange som hang med geipen når de først var på plass inne på området. Alt er i skjønneste orden ser det ut til.

Det er igjen med stor takknemlighet man ser banda fra det store, flate langstrakte, grønne gresset. Det er jo noe med å bokstavelig talt se banda man er der for å høre. Fysisk få med seg hva som skjer på scena og ikke bare rett inn i et svett bakhue eller inn i bleia til en kid på skuldrene til en eller annen ansvarlig voksen.

Europe rocks the night

And day!

Joey Tempest og hans crew! What you gonna do? Sjunga med selvsagt!

Svenskene i Europe har tålt dagens lys det skal sies. Jeg er egentlig litt for ung til å være så obsessed på 80-talls puddel-heavy-hår-ballade-hardrock som jeg er, men det er nå slik engang. Jeg elsker det!

GLAMROCK er gull!

"Rock the night " (min personlige favoritt) kommer som låt nummer 2 - og fra der og ut er denne jenta solgt. Carrie, Open your heart og helt til slutt: Final countdown. Absolutt et høyedpunkt for store og små. Stilen på scenen reflekterer også en viss aldersgruppe i publikum sine festivalkostymer. Helt lættis! En gang glamrocker, alltid glamrocker. De gir seg aldri. JEG gir meg aldri!

Mektige Mastodon!

På hovedscenen hører jeg det motsatte av gitarer som klimprer og klamprer. Mastodon! Det runger i seige, mørke, tunge riff.... Åh, herregud jeg må vende snuta mi mot Mastodon sporenstreks! Sammen med Enslaved og (åpenbart Maiden) er jo dette Atlanta-bandet en av dag torsdagens og dag 1 - topp 3 høydepunkt jeg har sett frem til.

Jeg satt nemlig og dilla i gresset sammen med noen skravlete, gamle kjente og glemte helt at jeg ikke bare var på festival for å peke og le av fulle folk og fortelle røverhistorier.

Jeg går så raskt det lar seg gjøre med altfor store sandaler (kjøpt på Clas Ohlson en dag jeg slet med mitt ekstremt, langdryge handikap etter en ulykke i trikkeskinna med elektrisk sparkesykkel i fjor vår.) Men, tross et bein som er både hovent og halt fikk jeg sneket meg til en plass der jeg fikk oppleve Mastodon igjen og det var like vakkert i solskinn som i den bekmørke storstua man kan kalle Oslo Speektrum der jeg så de sist. Det er lenge siden nå. Det er vilt hvor stor pris både jeg og folka rundt meg ser ut til å verdsette festivalsteminga.

Det er noe eget å se disse 4 mannfolka og deres dønn lekre melodier i solsteika med koppen full av pissvarm Pepsi Max.

Sexy stoner, slooooow sludge og heftige heavy-metal!

Radio Rocks Eric Sharma var på ballen under Sum 41. Bla nedover for å finne link omtale.

Collegepunk som en av kveldens headlinere? Dont mind if I do!

Ja, og som i all hovedsak leverte VARENE i følge Eric sjøl. Sum 41 var som de fleste andre på Ekebergsletta i storform torsdag kveld!

[https://radioplay.no/radio-rock/underholdning/musikk/ble-pop-punken-levert-pa-tons-of-rock-av-sum-41/](https://radioplay.no/radio-rock/underholdning/konserter/sum-41-perfekt-punkrock-reportoir)

Nesten så man får lyst til grine. Ventetiden har vart og rukket nå. ENDELIG er festivalsommeren i gang.

Hei! Vent litt. Det var noen som faktisk begynte å grine i går. Det var så klart Torkil Torsvik som begynte å bælje under Iron Maiden! Hahahah, lurer på hvor mange ganger han har sett kanskje verdens aller største rockeband jeg....

Det er uansett ikke så viktig hvor mange ganger en mann har sett favorittbandet sitt. Torkil grein! Herregud så søtt.

Maktdemonstrasjon fra Bruce Dickinson. Hva er det stemmebåndene til den mannen er laget av? Katana-stål? - Torkil Torsvik

Les "Tårevåte Torsviks" 100 prosent partiske og utelukkendesubjektive omtale av torsdagens desiderte høydepunkt for veldig mange. Iron Maiden!

https://radioplay.no/radio-rock/underholdning/musikk/iron-maiden-pa-tons-of-rock-og-der-kom-tarene/