Beskrivelse
Ingen i søskenflokken på fem hatt kontakt med faren på fire år, etter at forholdet til ham har vært mildest talt vanskelig. Etter at onkelen på mors side døde brøt et lite helvete løs. "For pappa var det ikke snakk om å kondolere til oss da han fikk vite om det. Det satte bare isgang en storm av monologer hvor han skulle fortelle hvor fæl fyr onkel hadde vært". Men så har faren ringt og vist en ydmyk side. Er det riktig å fortsette å holde avstand, eller "bør" "Stine" tenke på at han ikke har andre, hvor synd der er på ham som er alene osv? "Line" har en søster som sliter ekstremt - og ruser seg hele tiden. Det er inn og ut av behandlinger uten å klare å gjennomføre. Søsteren viser ikke at hun bryr seg, "hun bare krever at vi skal vise at vi er der for henne. Og tar bare kontakt når hun er innlagt eller trenger penger." "Jeg lurer på hvordan jeg skal håndtere det å anerkjenne en annens følelser, når grunnlaget for dennes følelser faktisk er feil. Det er min 16 årige sønn det gjelder."