Ukens LP: «Nancy & Lee» av Nancy Sinatra & Lee Hazlewood

– Jeg vet hva som kommer til å stå i nekrologen min når jeg dør: «Frank’s daughter died with her boots on», har Nancy Sinatra sagt i et intervju. Men alle som har hørt de største låtene hennes vet at hun har mer å vise til enn en berømt far. Ikke bare fikk hun førsteplassnoteringer på de amerikanske og britiske hitlistene med «These Boots Are Made For Walkin’» og far-og-datter-duetten «Somethin’ Stupid», hun hadde også et langt og kritikerrost samarbeid med countrystjernen Lee Hazlewood.

Sinatra hadde brukt store deler av barne- og ungdomsårene til å finslipe ferdighetene gjennom piano- og sangtimer, i tillegg til kurs i dans og dramaopptredener. I 1961, 16 år etter at faren omtalte henne som «Nancy (with the Laughing Face)» i sangen ved samme navn, fikk hun platekontrakt med Reprise Records – som også hadde faren i stallen. Etter noen år uten en gjennombruddshit var hun nær ved å bli dumpet av selskapet, men en stiloverhaling førte til at hun fikk mer oppmerksomhet, og iført tung øyesminke og bleket hår begynte hun samarbeidet med Hazlewood. Han skrev flere av låtene som ga henne noen tidlige byks oppover hitlistene, blant dem «These Boots Are Made for Walkin’». Singelen, som kom ut i 1965, ble nomminert til tre Grammy-priser og solgte over en million eksemplarer.

Året etter kom det første av flere samarbeidsalbum der den blonde sangeren med den dype røsten og den bebartede countrycrooneren med enda lavere register sang både nyskrevne låter og coverversjoner av allerede kjente sanger. «Nancy & Lee» åpner med en særegen versjon av «You’ve Lost That Lovin’ Feelin» der de karakteristiske stemmene kommer til sin rett.

Albumet inneholder også en countryklassikeren «Jackson», som kanskje er mest kjent i Johnny Cash og June Carters versjon. Den ble skrevet av Billy Edd Wheeler og Jerry Leiber. Skuespillerinnen Gaby Rodgers er også oppført som låtskriver, fordi Leiber bruktet hennes navn som pseudonym. Da Wheeler spilte en tidlig variant av låten for Leiber, utbrøt sistnevnte at «de første versene dine suger. Kast dem i søpla og start rett på det siste verset». Dermed starter låten med den fengende tekstlinjen «We got married in a fever, hotter than a pepper sprout».

Flere av Hazlewoods egenkomponerte låter på albumet, som «Summer Wine» og «Some Velvet Morning», låner mye fra tradisjonelle westernfortellinger samtidig som de skildres gjennom språklige bilder med psykedelisk tilsnitt. I «Summer Wine» inntar Hazlewood rollen som en cowboy med sølvsporer, mens Sinatra er en femme fatale-skikkelse som forfører ham og deler raust av en vin det skal vise seg å være skjebnesvangert å drikke av. Når cowboyen våkner er han forlatt, og kvinnen har stukket av med sølvsporene og det han hadde av mynter. Likevel har han lyst på mer, både av den mystiske drikken og damen. Teksten om beruselse, svik og begjær gjenspeiles i det forlokkende sløye lydbildet.

Vil du vinne et vinyleksemplar av «Nancy & Lee»? Gå inn på våre Facebook-sider og gi oss beskjed, så er du med i trekningen.