Ukens LP: Crying - Roy Orbison
Trender fra datidens pop preger det aller meste av Roy Orbisons musikk – likevel er det noe rart med ham.
Sist oppdatert 26. nov. 2017
Trender fra datidens pop preger det aller meste av Roy Orbisons musikk – likevel er det noe rart med ham.
Orbison var en sann rock’n’roller, verken fremmed eller redd for å sprenge grenser. Men Orbison ville også akseptere, jah, omfavne den pop-paraden som foregikk rock-revolusjonen: altså alt det klissete «skrapet» rock’n’roll nå endelig hadde skammeliggjort og erstattet.
Roy Orbisons musikk inneholdt derfor alle mulige av klassiske popelementer: doo-wop, shoop-shoop og kort vei mellom rockeballadene.
Derfor burde også musikken ha glidd forbi i stillhet. Men den gjorde ikke det. For Roy Orbison er en stor musiker, som alltid gjorde ting bare litt annerledes enn andre: musikken var nyskapende, på finurlig vis. Samme med utseendet: mørke, tykke styrkeglass i stil med ravnsorte klær og en lakenblek hud - ikke akkurat standard, men heller ikke datidens svar på sylinderpupp-korsettet til Madonna.
Mesteroppbygning og GLIMRENDE tekst av Orbison på supersingelen Running Scared:
Den merkelige skikkelsen rommet en dirrende fyrtårnstenor. Stemmen – vest-texasque og nasal – oppleves som både sippete og stø samtidig, ensom – skjønt, på en elegant måte, og nesten feminint sart, men definitivt maskulin allikevel. Orbison er i sannhet en kontrastfylt artist...
Crying fra 1962
Her får du hele Orbison-spekteret: fra sarte kjærlighetsballader («Love Hurts»), dansbare poplåter («Dance», «Loneliness»), udefinertbart feminine låter (som «Nite Life»?) og store slagere, som tittellåta «Crying» og «Running Scared». Som alltid er det en god oppbygning av Orbisons melankolske atmosfære. Ingenting å hoppe over her. Gled deg.
Den kan bli din:
Vil du ha? Gi beskjed, lik eller del. Vinner trekkes!
De aller største fra 50-, 60- og 70- tallet får du hele døgnet hver dag på DAB-favoritten Radio Vinyl. Lytt her!