Ukens LP: Aretha - Lady Soul
Den nydelig dropsposen "Lady Soul" lot én sangerinne innta tronen, ved tittelen hun her beviselig hadde gjort seg fortjent til. For hvem er vel dronningen av soul, om ikke nettopp - Aretha Franklin.
Sist oppdatert 17. okt. 2017
Etter de berømte Aretha-opptakene i 1966 og ’67 med Atlantic Records slapp de i januar 1968 det som beviste ikke bare Franklins talent som sangerinne, men også hennes enorme ferdigheter som en arrangør, komponist og musiker - en av de mest sjerenøse soul og RnB-platene i vår tid: Lady Soul.
Albumet sparkes i gang ved et enkelt, bluesy gitarriff fra Joe South før Franklin, back-up sangerne The Sweet Inspirations, Arethas søstre Carolyn og Erma samt Ellie Greenwich og hennes band feier tapetet av veggene, med den perfekte, glidefulle og sexy soulfunk-komposisjonen: «Chain of Fools».
Noe av det mest bemerkelsesverdige ved dette albumet er ikke bare Arethas åpenbare talenter, men backup-sangernes. De tilbyr en sylskarp og bunnsolid sammensetning av hese og dype repliserende klanger, som den perfekte motvekt til Arethas lyse og sassy vokal.
Og Lady Soul er i sannhet en fullendt dropspose av både Arethas egenkomponerte klassikere og versjoner av originallåter som “Money Won’t Change You” og “People Get Ready”, som beviste at Aretha kunne konkurrere uanstrengt i klasse med legender som James Brown, Curtis Mayfield og Carole King. Smittsome, tildels absurde og lekefulle “Niki Hokey” byr på den perfekte oppbygningen, til det som kanskje er den beste avslutteren en A-side noengang har blitt forunt: “You Make Me Feel Like A Natural Woman”.
Og Aretha holder også på B-siden de soul-pakkede vibbene gående, med spor som “Since You’ve Been Gone, Sweet, Sweet Baby” og “Good To Me As I Am To You” og “Come Back to Me”, før plata knyttes sammen til det mesterverket det er, med perfekte “Ain’t No Way”.
For et album!