Ukens LP - "The Beatles" (The White Album)

Da folk strømmet til platesjappene for å sikre seg et eksemplar av det nyeste Beatles-albumet i 1968, var det nok mange som fikk seg en overraskelse. The Fab Fours forrige LP, «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» fra 1967, har et mildt sagt fargerikt omslag fansen kunne bruke timevis på å saumfare for små detaljer. Den selvtitulerte oppfølgeren, derimot, prydes av et fullstendig hvitt cover. Man må nesten la fingeren gli over pappomslaget for å oppdage den uthevede skriften der det ganske enkelt står «The Beatles». Mer informasjon trenger man strengt ikke for å vite at man er i ferd med å legge noe helt spesielt på platespilleren.

Dobbeltalbumet fikk, forståelig nok, tilnavnet «The White Album», men visste du at arbeidstittelen lenge var «A Doll’s House»? Årsaken til navnebyttet var sannsynligvis at progrockbandet Family ga ut en plate med tittelen «Music in A Doll’s House» tidligere samme år. Om Paul McCartney, John Lennon, George Harrison og Ringo Starr hadde noen grunn til å frykte konkurranse, er vel diskutabelt. LP-en toppet albumlistene så å si verden over, også her hjemme i Norge.

Trommeslager Ringo Starr har senere sagt at han i ettertid mener dobbeltalbumet burde vært delt inn i to ulike utgivelser, gjerne med titlene «The White Album» og «The Whiter Album». Også George Harrison stiller seg skeptisk til hvor lurt det var å peise på med hele 30 sanger samtidig – han mener noen av sporene kunne gjort seg vel så bra som b-sider til singelutgivelsene. McCartney, derimot, står fast ved beslutningen om å ta med rubbel og bit fra lageret av ferdige låter. It’s the bloody Beatles’ «White Album». Shut up! har han sagt i et intervju, fullt klar over den ikoniske posisjonen platen har i musikkhistorien.

Dobbeltalbumet inneholder også noen av bandets aller mest anerkjente låter. Åpningssporet «Back in the U.S.S.R.» er for eksempel en knalltøff rock ‘n’ roll-klassiker, skrevet av McCartney mens bandet var i India og eksperimenterte med transcendental meditasjon (og sikkert mye annet moro). Ifølge McCartney parodierte han The Beach Boys, mens tittelen er et lekent spark til Chuck Berrys «Back in the U.S.A.».

«While My Guitar Gently Weeps» er en vakker, naturligvis gitardrevet komposisjon av George Harrison, skrevet etter at bandet returnerte fra India. Harrison var inspirert av østlig filosofi, og med klokketro på at alt som skjer har en forutbestemt mening, åpnet han en bok på en tilfeldig side og så ordene «gently weeps».

Også «Blackbird», fremført alene av Paul McCartney, ble til takket være inntrykk fra India-oppholdet. McCartney hørte kvitringen til en svarttrost i byen Rishikesh, men teksten er også inspirert av det anspente forholdet mellom hvite og mørkhudete i USA.

Disse klassikerne, og mange av de resterende 27 låtene fra ukens LP, kan du høre på Radio Vinyl. Hvis du vil ha mulighet til å vinne et eksemplar du med stolthet kan legge på din egen platespiller, er det bare å gå inn på våre Facebook-sider og like, kommentere eller dele innlegget om dette ikoniske albumet. Lykke til.

Sangene og historiene om heltene fra 50-, 60-, og 70-tallet får du hver dag på Radio Vinyl.