Hvordan Steve Miller ble rik som 12-åring
Lite å utsette på arbeidsmoral hos mannen som gav oss “Gangster of Love”, “The Joker” og “Take the Money and Run”.
Sist oppdatert 16. aug. 2017
Bob Haydon spisset ørene da han overhørte en medstudent på pulten bak ham i lesesalen klage over såre, hudflenga fingre. Studenten hadde vært oppe til ett om natten og spilt gitar til fingrene blødde. Som så mange andre vordende gitarister kjente Haydon følelsen godt - i en alder av 12.
“Jeg spiller også gitar!” utbrøt Haydon brått til gutten bak seg. Noen sekunders stillhet… “Vil du joine bandet som rytmegitarist da?” spurte han. Svaret var ja. Gutten var Steve Miller.
“Ingen av oss trodde Steve Miller kom til å bli et kjent navn.”
“Ingen av oss trodde Steve Miller kom til å bli et kjent navn,” minnes Haydon.
Miller skulle siden vise seg å bli mer enn litt berømt. Hits som “The Joker”, “Fly Like an Eagle” og “Take the Money and Run” gav en strøm av gullplater og ikke minst en innlemmelse i Rock and Roll Hall of Fame i 2016, for å nevne noe.
Men på 50-tallet var Miller så vidt en 12-årig ungkalv som prøvde å få fart på sitt første rockeband.
Haydon tok fram sin akustiske Sears Silvertone og Miller sin elektriske Gretsch da de møttes for å øve i Miller-familiens låve. Miller startet med “Guitar Boogie”, Haydon fulgte opp med “I Walk the Line” av Johnny Cash. “Kan du spille denne?” spurte Miller og startet på Bill Doggetts “Honky Tonk”.
Miller og Haydons fedre kjøpte dem et par Gibson Les Paul Juniors, og en annen medstudent, Baron Cass, joinet på trommer. De begynte å skrive egne låter som “Gangster of Love”, “Rockin’ Rs”, “Mr. K”, “Windmill” og “Haydon Opus III”, inspirert av helter som Jimmy Reed, B.B. King og Muddy Waters.
Under navnet “The Marksmen Combo” (etter skolen, St. Marks School of Texas for Boys) tjente bandet 15 dollar på sin første konsert, bursdagsfesten til naboens 12-årige datter.
“Telefonen ringte ustanselig.”
“Telefonen ringte ustanselig,” minnes Miller. Guttene hadde sendt ut businesskort til hver eneste skole, kirke, synagoge, moské, restaurant, klubb og iskremsjappe i byen der de presenterte seg som det fremføringsklare bandet de var, tilgjengelige for booking til sosiale sammenkomster. “Innen tre uker var vi booket for hver eneste fredag og lørdag ut skoleåret for 75 dollar per kveld.” Miller lærte sin eldre bror Buddy å spille bass for å ha noen til å kunne kjøre dem til konsertene.
“Vi var bare 12 år gamle. Men det var ingen andre rockeband i byen.”
“Vi var bare 12 år gamle. Men det var ingen andre rockeband i byen.”
Boz Scaggs og Rodger Gaulding ble med som backup-sangere. Settene på 15 minutter ble til 4 timer med materiale, og de begynte å spille på tvers og på langs av Texas, Oklahoma og Louisiana.
“Ved 15 var vi utålelige; alle var stinne av gryn!”
The Marksmen Combo la opp ved starten av 60-tallet, etter at både Haydon og Miller hadde blitt sparket ut av skolen. Miller flyttet siden rundt i USA i en årrekke. Han la til og med inn et semester med komparativ litteratur ved Universitet i København. Til slutt endte Miller i San Fransisco, etter å ha forelsket seg i det yrende musikklivet i byen. I 1966 startet han Steve Miller Band med gitarist James Cooke, bassist Lonnie Turner, trommis Tim Davis og Jim Peterman på et Hammond B3-orgel, og siden også gitarist Boy Scaggz. Det gikk ikke lang tid før de backet selveste Chuck Berry på scenen under en konsert som siden resulterte i live-albumet Live at Fillmore Auditorium. Resten er, som de sier, historie.
Miller har likevel aldri glemt sine St. Marks røtter og tiden i Dallas med The Marksmen Combos:
Video:
Vil du høre mer om de store heltene fra 50-, 60- og 70-tallet? Ikke glem å lytte! Våre dyktige programledere Leif-Erik Forberg, Vidar Lønn-Arnesen og Rune Dahl gir deg hver dag de beste låtene og historiene bak dem på den nye DAB-favoritten Radio Vinyl.