Paul Simon i Oslo Spektrum: Maestro på plass
Med en usedvanlig generøs konsert på 140 minutter (24 sanger) setter Paul Simon punktum for 62 år som scenekunstner. Om han forlater scenen, kan det like gjerne være en ny begynnelse for 76-åringen.
I et nærmest fullsatt Oslo Spektrum forteller han anekdoter om Norge og tidligere konserter her, og selvsagt repertoaret. Han er tørrvittig New York-jøde, som med et eneste blikk og fem ord kan få salen til å knekke sammen: "Nordlys i Norge? Aldri sett."
Han er seg selv lik: Musiker, låtskriver, perfeksjonist og mest tydelig søndag kveld: Maeostro. Hans 16 musikere er av en annen verden. Imellom seg, deler de et 40-talls instrumenter. Samspillet er ren fryd og enten i midten eller så nært som mulig, er Maestro Simon til stede. Detaljene. Genreforståelse. Tilstedeværelse. Han dirigerer som en tidlige Leonard Bernstein der alt ligger i håndens mimikk, ikke i armens beveglser. Ren nytelse!
Det mest imponerende er når en septett (fire strykere, tre blåsere) omkransr Simon i midten. Det er en uhyre krevende øvelse og som alltid i kammermusikk, må det være elektrisk kommunkasjon og disiplin musikerne imellom. Bestått.
Som ventet ble dette ingen "ønskekonsert" før ekstranumrene tikket inn fortere enn V76-løpene på Bjerke. Frem til da, tok han publikum med til de fleste kontinenter som han gjennom karrieren har utforsket. Vi kjenner lukten, ser lyset, fornemmer annerledesheten. Alltid nysgjerrig. Alltid med nye vinklinger.
Derfor blir "Bridge Over Troubled Water" jazzig i et skitlekkert arrangement. "The Boxer" høres som "Lay Down Sallys" (Clapton) kusine, "Me and Julio Down by the old Schoolyard" fra 1972 høres som årets hippeste sommerslager og under "You Can Call Me All" er salen på bena siden scenen innbyr til rytmisk jungelgymnastikk.
Nei, dette er ingen "ønskekonsert" med opplagte hits. Dette er Paul Simons forrett til ettermælet. Hva finner han på nå, tro? Det han virkelig finner på, er å gjøre publikum nysgjerrige. Som han har gjort i 61 år.
Kjente sanger kom som ekstranumre. Det kunne bare ende på én måte: Simon alene i rampelyset med gitar og "Sound of Silence". Aldri har vel stillheten vært vakrere.
Radio Vinyl har vært stolt samarbeidspartner for Paul Simons konsert. To heldige vinnere fikk overvære konserten. Men på Radio Vinyl vil Paul Simon/ Simon & Garfunkel leve hver dag.
Skrevet av Vinyl-programleder Jostein Pedersen.