KONGEN AV SEX-POP
#THE WEEKND
Sist oppdatert 26. juni 2017
Det er noe esoterisk ved Abel Tesfaye – a.k.a. The Weeknd. Enda han for lengst havnet i medias søkelys, har The Weeknd forblitt en kryptering blant kjendis-musikktoppene. I lang tid fastholdt legenden at han ikke ønsket at noen engang skulle vite hvem han var. Da folk først ble kjent med ham etter lanseringen av de tre episke mixtapene som siden skulle bli hans første album Trilogy i 2011, kjente ingen til hans utseende eller hans virkelige navn. Folk visste ikke engang om The Weeknd var en person eller en gruppe. Han var bare denne stemmen – en søt, evnukkaktig stemme utdannet i den hellige kunst av Michael Jacksonism – en abstrakt størrelse helt adskilt fra menneskekroppen som rommet den.
Han er på sett og vis fra ingensteds. Ja, han ble født i Toronto, men vokste opp blant arbeiderklassefamilier hentet fra hele verden – krigen i Libanon og Jugoslavia, diasporene i Vest-Afrika og Øst-Europa – klemt inn i en banalt lite kanadisk lomme av landet. The Weeknds foreldre er etiopiske statsborgere, han selv oppdratt av sin mor og en tilstedeværende bestemor som gledelig viste hans flytende amharisk stolt frem for besøkende. Abel ble et verdensbarn.
Et kristent sådan. Hver søndag la familien i vei til gudstjeneste, og i sin barndom satt Abel ikke sjeldent kaldsvett og nattevåken med sine sannsynlighetsberegninger over sjansene for å komme til helvete. Kanskje er det nettopp i et slags oppgjør med sin strengt religiøse oppvekst at temaene hans er så uutgrunnelig mange mil unna kristelig fromhet.
For akkurat sex er nemlig The Weeknds mest gjennomgående låttema (tett etterfulgt av narkotika), og heller ikke vanlig sex (eller vanlig narkotika) (ref. hans ironisk ? titulerte ‘Ordinary Life’). Nei, det er snakk om mørke og brutale angstvekkende erfaringer, ifølge ham selv i hovedsak hans egne. Weeknd er i hvert fall helt sikkert den eneste popsangeren av sin – eller hvilken som helst – generasjon, som synger tendre kjærlighetsarier som en årvåken lytter vil oppdage at eksempelvis omhandler døden ved auto-erotisk kvælning av en 72 år gammel tidligere tv-stjerne i et skap på Swissôtel i Bangkok.
...Okei. Så på den ene siden ville ikke Abel selv at folk skulle legge merke til ham. På den andre synger mannen om de mest smussete og sårbare tingene i livet sitt, og ber lytteren altså om ikke bare å kjenne til de mest intime detaljer fra sine mest intime øyeblikk, men også om å synge med. Man ser The Weeknd for seg i musikkstudioet sitt med lysene dimmet, sakralt dagdrømmende om kløktige midler for å få oss til å bite merke i ham og måter å forsvinne på – på samme tid. Som en slags Emily Dickinson-representant for seksuelt ekshibisjonistiske R&B-artister (shoutout til R. Kelly!).
Men vi dømmer ikke. Tvert imot ser alle ut til å digge det og strategien har gjort ham til kongen av sex-pop. Det nyeste albumet Starboy, nå ute, har regelrett kuppet popkulturen. Milepælene for dets suksess er så mange at heloppsummering vil bli oppramsende; men eksempelvis kan det likevel nevnes at tittelsporet har vært blant topp tre på Billboard Hot 100 i over en måned, blitt streamet over en halv milliard ganger, og slått alle slags Spotify-rekorder – for streams på en dag, en uke, en måned, etc. Plata er rett og slett hit på hit på hit på hit. Og slikt liker vi jo!
Tune in på Topp 40 i sommer for å høre The Weeknds mest sexy poplåter.