VOLBEAT på Tons: Vår tids Creedence?
"Spæll nå Creedence!" roper vi gjerne når vi kan tenke oss noe trygt, enkelt og catchy. Volbeat leverer nettopp det. Det er trygt. Det er enkelt. Og det er så jæævelig catchy. Et sikkerstikk for Tons of Rock, for tredje gang.
Sist oppdatert 28. juni 2023
Det nærmer seg slutten på konserten med Volbeat på Tons, 2023. De har gitt oss blodtøffe riff i "Devil's Bleeding Crown" , "Temple of Ekur" og "Lola Montez". De spiller med presisjon og glimt i øyet.
Med storhitene "For Evigt" og "Still Counting" loser frontmann Michael Poulsen kvelden trygt i havn med engelske selvfølgeligheter som "do you want Volbeat to come back to Tons of Rock?" - YEAH! - "are you havin' a good time?" - YEAH! (Hvorfor ikke bare ta det på dansk, herr Poulsen? Har du sett "kamelåså"-sketsjen, eller hva?).
Vel vel. Gjennom hele konserten har bandet hatt en enkel backdrop med logo og litt hvitt, blått og lilla lys som blinker innimellom. Ikke så mye som et pyro-blaff.
Men: noen tusen ihuga fans ved barrierene brøler og koser seg uansett.
For, Volbeat har spilt tight og fint. Poulsen har sunget nøyaktig slik han synger på platene. Bandet har mistet en legendarisk gitarist i det siste og erstattet ham med en annen, uten at noen klarer å høre veldig stor forskjell.
Og det er her, mot slutten av Volbeat-konserten, at en tanke slår meg:
Er dette showet stort nok? Vi snakker tidenes største festival på norsk jord her. Burde ikke danskene trøkka på med noe mer? Gjesteartist? Flammer? Et aldri så lite gnistregn? Konfetti?
OK, jeg er førstereisgutt i Volbeat-sammenheng. Kravstor etter tre timer Guns N' Roses i går kveld.
Jeg prøver å digge det. De gromme riffene, den jevne takta og cowboy-vokalisten - som spiller max på nostalgiskalaen. Men jeg må bare beklage: De kjennes litt for enkle disse Volbeat-konsertene, sammenlignet med andre store band som har vært avsluttere på Tons. Ja, var ikke dette litt kjedelig og glattpolert?
Ikke helt ulikt Creedence, etter at de mista den røffe og upolerte "edgen", hvis du skjønner hva jeg mener? Vet du hva, jeg tror jammen Volbeat er vår tids Creedence Clearwater Revival - og det kan danskene i bunn og grunn være stolte av.
For jeg elsker Creedence. Selv om de er litt kjedelige. Innimellom.
Trygt og godt. Kjent og kjært. Og lite komplisert, som Åge ville sagt det. Og hvem vet, kanskje er det "spæll nå Volbeat!" de fremtidige generasjoner kommer til å rope på kødd om noen år?