Tribute til Turbo!
30 år med Deathpunk fra Follo og Turbotoget tuter videre i vill fart! Gratulerer!
Sist oppdatert 20. okt. 2019
Turbonegro etablerte og fyrte av (uten ræv-raketter for øvrig) sitt 30-årsjubileum på Rockefeller i går kveld. Dette sikkert ikke helt tilfeldig samme helg som deres armè av denimkledde fans i Turbojugend hadde sin årlige festhelg: Oslo Bloodbath.
Så tross 30 år på baken var salen fyllt opp av blodfans som så vidt øyet til undertegnede kunne se var under 30 år. Dette betyr jo ikke annet enn at Turboneger fortsatt holder koken og gir ungdommen som verdsetter en trøkk i trynet en følelse av tilhørighet og ikke minst glede fortsatt.
Det bruser i magen til denne 38 år gamle publikummeren også, det skal sies. Og selv om det i går i all hovedsak var jugends på plass i salen har ROCK AND ROLL-maskineriet til Turbo fortsatt et godt grep på gamlingene også. Ekstrakonserten neste helg er nesten utsolgt.
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale.
"Det er 30 år siden Turbonegro holdt sin første offisielle konsert – i København av alle steder. I dag står de fjellstøtt som et av de virkelig store og viktige norske rockebandene. Det var med The Black Trilogy, de tre albumene som kom i perioden 1998–2005, at bandet virkelig definerte seg selv i det formatet vi kjenner i dag, og bandets posisjon som live-favoritter og internasjonalt rockefenomen ble grundig sementert over de følgende årene. " - Rockefeller
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
I går tok Turbonegro fatt på scenen som menn i krig. Jeg ble rørt og glad. Kjente ballene vokste og håret bak på issen ble svett, mens det pipa nostaligiske tårer i de rustne øyekrokene mine.
Åpningen til "The Age of Pamparius" speiler lyduttrykket fra deres mest kredible æra og det legendariske rockealbumet «Apocalypse Dudes.»
Deretter flagget de ett møysommelig utvalg låter fra deres påfølgende album: Scandinavian Leather, Ass Cobra, Party Animals og deres siste rysare: Rock N Roll Machine. Dette festivitaset av en setliste høstet så vill publikumsglede at jeg mener å kunne se de svette, (men aldri før så veltrente) "Grevene av Dadbods» ble fylt med både takknemlighet og brede smil mens de lirte av seg hit etter hit i høstnatta.
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
Knut AKA Euroboy er som alltid helt ekstraordinær. Hans jevne, men energiske, sakte-soloer reiv igjennom P.A.`n! Mannen kan faen meg fly og ta splithopp samtidig! Han duvet over armene på publikum som en fjær, mens han vrengte av seg de feteste riffa i norsk rocks historie.
Thomas alà Happy Tom er jo blitt som en slags "Muscle from Brassknucle," der han står. En bauta med fårete glis. Og trente armer. Stolt, tøff og blid som en sol. Hans signatur "Wooh-Woohs!" satt løst hos den gamle bassern i går. Hehhe.
Man hører Van Halen, Dictators, Ramones, Cooper og det uerstattelig skandi-uttrykket som ruller i beste velgående. Brått hører man også en waff av Bowie... Vipps så loser de oss inn i Queens «We are the campions.» Alice Cooper får sin heder og ære med intet mindre ett et barnekor (!!!) der Turbo hyller kidsa med «Schools Out.»
Tony Sylvester er en GUD med hånball-ballene så hardt trøkt inn i den lille, skimpy olashortsen sin at det er forunderlig at han ikke går i falsetto der han skræver seg igjennom låtene.
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
Turbonegros tradmark som en blanding av apokalyptisk-arenarock og klassisk hardrock, holder fortsatt mål. Det er hektisk som faen. Men, de er stadig godt rustet til å fortsette på sin ferd. Ingen tvil: De vil fortsette å nå ut til et enda bredere og helt sikkert også yngre publikum som er lei av den popete, produserte punken og nu-metalen.
Turboneger posisjonerer seg med andre ord atter en gang som de verdigste grunnleggerne av Deathpunken.
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
Norsk skandirocks helligste ambassadører. Den episk humoren, idiotiske kostymene (som tross alle odds er sexy as fuck) og de mange grandiose egoer i en og samme pakke. Et dryss flinkisseri, rette musikalske preferanser, respekt for fansen og banebrytende feng. Nei, vettu hva?Turbo er sjelden vare i en tid der rocken er blitt allemannseie.
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
Kunsten å operere i den fart bandnavnet vitner om, og samtidig være stødige voksne med tunge jobber og familie er ikke en selvfølge. En etter en ser vi jo at banda vi elsker legger opp. Og muligens gjenforenes. Men, Turbo har latt oss få være en del av både musikalske skilsmisser, raffe romanser og tidvis lange og tonedøve samlivsbrudd. De har hatt klampen inne på pedalene for fansen hele veien. Ære være dem for det! Turbo er fortsatt dritfett og dødsmoro!
På et eller annet tidspunkt skrek jeg «Skate or Die!!!» inn i øret til Zugly fra «The Good The Bad and The Zugly.»
Turboneger, Rockefeller 2019. Foto: Marius Dale, Radio Rock.
«Tribute til Turbo» for deres evne til å å spre rockens budskap så langt, så bredt og så lenge uten å ty til klamme, klisjèer eller kommersielle fallgruver.
Kan disse Follo-punksa faktisk vise seg å bli det siste, store ekte rockebandet vi har? Et band som holder på sine idealer via kloke hoder, stahet og mad skills? Jeg ser fortsatt en entydig visjon, smart humor. Samtidig en fullstendig ignorering av sunn fornuft og god smak. Whats not to love?
Gratulerer til Turboneger! Måtte dere svinge pisken i 30 år til