Topp 10 norsk rock: Hvis jeg får se din, skal du få se min ...

Det føles nesten intimt å skulle vise fram sin egen personlige topp 10-liste, men nå gjør jeg det. Så håper jeg at du tør å vise meg din.

Topp 10 norsk rock
Author: Torkil TorsvikPublisert 10. jan. 2019
Sist oppdatert 25. jan. 2019

Før du fyker inn på DENNE LINKEN og stemmer fram hele Norges topp 10-liste, tenkte jeg å gjøre denne intime prosessen litt enklere for deg med noen "hvordan-lage-topp-10-liste"-tips.

Det finnes like mange lister som det finnes mennesker og det å skulle sette seg ned og velge kun ti album fra hele den norske rockehistorien, ja, det er dritvanskelig. Så hvorfor gidde? Fordi det er gøy.

Det er gøy å mimre. Og det er gøy å få kjeft.

Kjeft betyr at noen har engasjert seg

Jeg har jo laget en del sånne lister selv de siste åra. Dette har resultert i bøttevis med kjeft i kommentarfeltene. Og jeg elsker det. Kjeft betyr at noen har engasjert seg, og engasjement er det heldigvis fremdeles mye av blant oss som elsker ekte rock. Det er jo så deilig å MENE noe for en gangs skyld.

Les også: Topp 10 album fra 1980

For å lage den perfekte, subjektive topp 10-lista der det er DU som snakker og ingen andre, kan det være greit å følge noen kategorier:

Kategori 1. Det er albumet du elsker fordi du hørte det for første gang da du var snørrvalp i baksetet til mamma og pappa.

Kategori 2. Det er albumet du elsker fordi du oppdaget det helt på egen hånd i platebutikken, og kjøpte heeelt selv for egne penger.

Kategori 3. Det er albumet du elsker fordi det var det du satte på full spiker når du ville vise finger'n til de bakstreverske foreldrene dine.

Kategori 4. Det er albumet du elsker fordi det var viktig, og det ga deg tilbake trua på at nye generasjoner kan føre rocken videre til nye høyder.

Kjør på. Stem fram din liste HER, så skal du få se min. Som du skjønner har jeg ryddet unna Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og The Monn Keys, fordi dette er MIN liste og jeg begynte å høre på musikk på 80- og 90-tallet (kjeft mottas med takk i kommentarfeltet på facebook):

1. DumDum Boys - Blodig Alvor Na Na Na Na Na (1988)

Brodern hadde kjøpt seg ny kassett! "En vill en", "Lunch i det grønne", "Idyll", "Fort Gjort". Ikke bare en drøss med fete låter, dette albumet og dette bandet representerer en gradvis profesjonalisering av den norske rockebransjen på 80- og 90-tallet. Studioene, plateselskapene, managementene, konsertscenene. Alle fikk seg en real truserøsk da denne gjengen dro ut på veien, sammen med Raga, Jokke, DeLillos etc.

Blodig Alvor

2. Turbonegro - Apocalypse Dudes (1998)

Jamfør ovennevnte kategori 4: Turbonegro ble redningen for mange da resten av verden famlet i blinde etter grønsj-døden og nu-metalens inntog. Som Happy-Tom sa det så fint: "The rock album of the next millenium".

Jokke & Valentinerne - III

3. Jokke & Valentinerne - III (1990)

Her skal jeg innrømme at jeg var godt voksen før jeg skjønte "greia" med Jokke. Så jeg får bruke noen voksne ord for å forklare hvorfor han kapra tredjeplassen min: Joachim Nilsen var et lyrisk og melodisk geni. Ferdig snakka.

Timothys Monster

4. Motorpsycho - Timothy's Monster (1994)

Mulig jeg er patriot nå, men faen som Trøndelag leverte på starten av 90-tallet. Samtidig som D.D.E. fylte festsalene med "Det Umulige E Mulig", beviste Motorpsycho nettopp det. Det VAR mulig å livnære seg på noe fullstendig særegent, 10 minutter lange låter med ryggen til publikum.

asd

5. Raga Rockers - Forbudte Følelser (1988)

Geografien spiller inn når Raga havner såpass langt nede på lista. Det var langt fra Nord-Trøndelag til urbane strøk og Oslo-poesiens verden. Man lærer mens man lever.

Forbudte Følelser

6. TNT - Knights of the New Thunder (1984)

Starten på noe stort. Herfra skulle det vise seg at det meste var mulig å få til her på bjerget. Norsk metal ut i verden med fantastiske Tony Harnell på vokal.

Knights of the New Thunder

7. Gluecifer - Soaring With The Eagles At Night, To Rise With The Pigs In The Morning (1998)

Scandirock! For en gullalder garasjerockerne opplevde på slutten av 90- tidlig 2000-tall. Nok et eksempel på at det går an å hevde seg på den internasjonale rockescenen, så lenge du spiller med hjertet uttapå skinnjakka.

Soaring With The Eagles At Night, To Rise With The Pigs In The Morning

8. Seigmen - Ameneon (1993)

Må jo bare like folk som går egne veier. Seigmen gjorde det. Goth og industrimetal? Hvor tok de DET fra lissom? For et friskt pust det var å høre "Mesusah" for første gang der vi satt og kjeda livet av oss mens vi smugrøyka Gul3 i Namsos, 1994!

Ameneon

9. Backstreet Girls - Boogie Till You Puke (1988)

En viktig institusjon som jeg synes må med på lista. Elm Street. Klubbkonserter. Garasjeband-miljøet. Backstreet var, og er, i mangel på et tøffere ord, en katalysator.

Boogie Till You Puke

10. Black Debbath - Den Femte Statsmakt (2005)

Kunne sikkert tatt med noe Kvelertak, Kaizers, Satyricon, Madrugada, September When, Jørn Lande etc., men for meg har denne gjengen betydd mer. Gartnerlosjen, Hurra Torpedo, Bare Egil, Thulsa Doom. Digger det. Rock skal være blod-tight og GØY.

Den Femte Statsmakt

SÅNN. Nå har du fått sett'n. Mange som burde vært med her (black metalen får noen andre ta seg av), men slik ble det denne gangen. Moro var det.

Så ... stikk og lag din egen liste nå, og for all del: STEM FRAM HELE NORGES TOPP 10-LISTE HER!