Topp 10: Gode låter fra svake album

Oki. Hva er et dårlig album egentlig? Det finnes jo egentlig ikke, musikk er jo hva man selv digger. Men det finnes noen album hvor kanskje flertallet har konsensus om at akkurat dette albumet ikke er artistenes beste verk. Men finnes det noe gull blant all gjørma og gråsteinene? Kanskje ikke alltid gull, men noe sølv og bronsje erre i hvert fall. Her er 10 låter fra mindre suksessfulle album som ikke er så aller verst. Men det er selvsagt lov å være uenig.

10. Chris Cornell - Scream (Scream, 2009)

Samarbeidet mellom hiphop-produsent Timbaland og Chirs Cornell var en mild sagt en fadese. Med skrekkelige låter som «Part Of Me» og tannløse «Long Gone» var skiva en enorm flopp for alle parter. Men den mer rocka liveversjonen av tittelsporet gir en slags følelse av noe som faktisk fungerer. Den passer ihvertfall Cornell godt.

09. Van Halen – Fire In The Hole (Van Halen III, 1988)

AIAIAI. Van Halen III. Dette var vanskelig å inkludere. Men «Fire In The Hole» fra Van Halen III fikk være med. Til tross for en skranglete mix og noen snodige trommetaktvalg. Vokalist Gary Cherone fra Extreme gjør sitt beste, men drukner hen i et rotete lydbilde. Van Halen III er bandets lengste og mest unødvendige krumspring dessverre.

08. Thin Lizzy – Sweetheart (Chinatown, 1980)

Gary Moore og superprodusent Tony Visconti er borte. Rusbruken har virkelig begynt å gå utover kreativiteten og sjelen til bandet er litt vaklende. Og det er merkbart på «Chinatown». Men låta «Sweetheart» er blant de bedre låtene. Dessverre inneholder skiva fryktelig mange filler-låter som bare skriker «meh…».

07. Dio – Hunter Of The Heart (Angry Machines, 1996)

Det er ikke mange som holder albumet «Angry Machines» i lankene og proklamerer «Dette er min favoritt!». Skiva er sterkt preget av grungens era og noen av låtene til og med har svært flaue Alice In Chains-aktige vokalmelodier og harmonier. Men «Hunter Of The Heart» har sjela til ei skikkelig god Dio-låt. Man hører Dio setter inn det ekstra støtet som gjør Dio til Dio. Slutten av låta gir litt Megadeth-vibber og. Og det er faktisk greit.

06. Guns And Roses – Street Of Dreams (Chinese Democracy, 2008)

"Chinese Democracy". Det var noe greier. Og til tross for at låta «Street Of Dreams» starter med en noget skummel Jack Black imitasjon, er dette en svært catchy låt som trolig hadde fungert godt live. Axl høres ut som han gir litt hjerte og sjel også. Men resten av "Chinese Democracy"? Yikes.

05. Ozzy Osbourne – Gets Me Through (Down To Earth, 2001)

Zakk Wylde blir benka som med-låtskriver for første gang siden hans ankomst, plateselskapet maste om nytt album til tross for at Ozzy bare vil fortsette å turnere og etter åpningslåta «Gets me through» og det Ozzy har beskrevet som hans «Imagine» (John Lennon), nemlig go’sviska «Dreamer» er det ikke spesielt mye her å juble over på skiva "Down To Earth".

04. Metallica - Outlaw Thorn (Load, 1996)

Load og ReLoad har sine elskere og sine hatere, men Hetfield selv holder Outlaw Thorn høyt på sin egen liste av personlige favoritter. Lang, atmosfærisk og fantastisk live. Muligens den låta som kledde symfoniorkesteret best? Resten av skiva? Tjæææææææææ… Noe gull, noe gråstein og absolutt ingenting å tilby for thrashmetal-fansen.

03. Slayer – Bitter Peace (Diabolus In Musica, 1998)

På «Diabolus In Musica» er Slayer på sitt trolig mest eksperimentelle. Eima av nu-metal ligger latent i lufta og de fleste riffa høres uinspirerte ut. Tempoene kjennes klønete ut og aggresjonen fikk seg en trøkk og ble mangelfull. Takk og pris er det en freser av en Slayer-låt i mixen. «Bitter Peace» ekke så dum. Den lukter ihvertfall Slayer.

02. Judas Priest - Turbo Lover (Turbo, 1986)

80-tallets noe klamme grep tok tak i Judas Priest også. Skiva er nærmere synth-era Van Halen og Yes enn det er en Judas Priest-skive. Men nivået av catchy er skyhøyt. Blant annet med åpningssporet «Turbo Lover» og dernest «Private Property». Det er soleklart at her var det et helhjertet forsøk på å komme seg inn på all verdens topplister. Det er lov å prøve, selvsagt. Skiva solgte greit, men blant fansen er det et elsk/hat forhold. Men om man tar "Turbo Lover" for det den er, en slags Billy Idol låt på steroider, så er den ganske kul.

01. Queen – Under Pressure (Hot Space, 1982)

Har kan det jo diskuteres om «Under Pressure» er en låt fra «Hot Space» eller bare slengt på, men uansett så er den på «Hot Space» nå og en del av albumet. «Hot Space» består av synth-tunge poplåter uten særlig gjennkjennelige tegn av Queen utenom Freddy Mercury sin gjenkjennelige røst. Og for mange holder det. Og for mange holder det ikke. Men duetten med David Bowie er ubenektelig en ren skjær klassiker av en låt.