Tons Of Rock Dag 3!

DAG 3

Sola steika, folk vralta rundt i den deilige «Vi starta kanskje litt hardt, nå lugner vi litt ned, det er tross alt 2 dager igjen»-tåka før 180'en kom og folk entret fredagsmodus for fulle! Radio Rock var på plass til å bivåne herlighetene og sende rock fra Ekebergsletta. Som også endelig har begynt å få den milde og litt snodige prompelukta som er en del av odøropplevelsen på en skikkelig festival! Det leves!

Witch Club Satan serverte lettkledd hardcore grim metal til folket. En herlig statementstart på det som på papiret lovet den hardeste dagen musikalsk på Tons Of Rock.

Også skjer det noe interessant. Finske Ville Valo (VV på plakaten), kjent fra HIM entrer storscenen, mens Death By Unga Bunga er godt i gang i teltet. Her har vi to artister som kanskje burde ha byttet plass. Få festrockerne med en bøling mer publikum fram i sola og den finske emo-rockeren inn i skyggen.

Death From Unga Bunga leverer plettfritt som alltid og er kanskje Norges aller beste festband. Alle låtene er catchy, stemningen er umulig å ikke digge, til tross for at en bøling sikkert er ute med infamøst barnslige utsagn som «Hipsterband» og lignende fordi det er litt bolleklipp å skue. Men når de slenger alle strengeinstrumenter bak hue og kjærer gitarharmoniene fra Thin Lizzy sin «The Boys Are Back In town», så erre bare å klappe brødhølet, dempe elitismen og kose seg med ren og pur rockeglede signert Death By Unga Bunga!

VV aka Ville Valo serverte sin emosjonelle-rockeballademetal i strålende sol til en liten hær av gamle HIM fans. For HIM-fansen så fikk de det de håpa vil vi tro. En god blandings av solomateriale og HIM-låter. Og Ville Valo var i form han. Selv om han, som tidligere nevnt, Kanskje burde vært i teltet ikledd litt mindre solskinn. Mannen ser jo ut som en vampyr. Da erre skygge som gjelder!

Så har kontrastens time begynt! På slaget 15:25. Vreid og brenn.

Vreid byr på sin sedvanlig black’n’roll/black metal fra Sogndal for en god sjø med folk. Det er stødig, låter fett og med en svært høflig frontmann som nesten er på kanten til en svært hyggelig servitør mellom låtene. Her er det ikke noe galmannshype med skrik og skrål. Han står med sølvfatet og byr på deilig metal i sola. Om trommisen i Vreid er Batman, så er gitarist/vokalist Sture Alfred. Og alle elsker Alfred.

Brenn. Brenn. Brenn. For en energi. Lett fordøyelig, lett å like, gode nok til å få en beinhard kis med stødig Hulk Hogan look på benken utenfor til å bange med hue selv om nesa var neddi telefonen og gode nok til å å fylle teltet med glede. «Nåer vi et ordentlig rockeband» roper de fra scenen mens det er tydelig at denne konserten er stor for dem. Herlig festivaløyeblikk og garantert ikke siste gang vi ser dem på rockefestivaler av denne størrelsen.

Også blei det litt Napalm Death da. Litt grindcore/death metal i stort sett ett gir. MEN FOR ET GIR! Lett festivalens mest brutale og undergrunnskredible band. Kultlegender!

TNT. Tilbake med et brak i år. Takk og pris får de skinne på hovedscenen. Torsvik får tåre i øyekroken, Halvor blir enda mer øltørst, Sharma blir småforelska og Stian blir småskjelven der han drar i spaker, ledninger og dører i Radio Rock bua når Tony Harnell når de høyeste tonene! Dritbra på Trondheim Rocks om ikke enda bedre her! Nydelig!

MEN HVA MED PANTERA OG GHOST DA?!?!?!?!!?

Sharma og Torsvik leverer anmeldelser så raskt de kan! Så heng med på alt av Radio Rock sine sosiale plattformer og dingsebomser samt også selvsagt her på www.radiorock.no for alle våre eskapader og skriverier fra Tons Of Rock!

Og husk! Vi sender selvsagt radio fra Ekebergsletta i morgen også! Sees, høres og preikes i morgen!