Tidenes teppefall for Ozzy
Glem flaggermushoder og og sataniske stunts. Nå må Ozzy ha funnet kilden til et sunt og langt liv via en "bank" som serverer duggfriskt barneblod. SÅ fantastisk var den gamle kroken i går.
Sist oppdatert 6. juli 2018
Ozzy Osbourne. Mørkets fyrste. Den gamle, legendariske rockestjerna jeg helt sikkert tror at folk flest mistenker at egentlig er 2000 år. 69 år er den svartkledde rakkern! Og han er bedre enn noensinne.'
Beste konserten jeg har sett hørte jeg det hagle rundt meg. Stemningen var episk og låtene man fikk servert var mer enn man kunne håpe på. Og så litt til!
Bark at the Moon, Mr. Crowley, War Pigs (YES vi fikk litt Black Sabbath også) Shot in the Dark, himmel i hælvette og et band og en legende i en ganske heseblesende, heftig harmoni.
Ozzy Osbourne. Foto: michael@divinrecordings.com
Nå er Ozzy offisielt på sin siste avskjedsturnè. Men, som bildene, energien og andre rockestjerne som liksom har spilt sin siste spillejobb avslører: Er det en mistenkelig sprek og for faen munter (!!!) type som spretter rundt på scenen i Halden onsdag kveld foran ca. 9000 ravende glade fans. Jeg lover: Dette var helt sjukt bra. "Beste konserten jeg har sett skriker en kollega mens hun hytter med neven og synger No more Tears" i kor med resten av Halden. Og denne dama har sett Ozzy fem ganger fra før.
Det allikevel er lov å håpe på at man får se den gamle skrubben skråle på en scene igjen... Først og fremst fordi konserten var så inni granskauen bra! Og fordi det et at slike store egoer og sjeler klarer å holde seg unna det som har vært hele livet deres i så mange år.
Men: Hvis man skal tro på ryktebørsen er han visstnok ferdig og skal legge seg i sarkofagen for godt. I levende live åpenbart, men like herlig var dette siste gangen vi så Ozzy Osbourne på en festival.... Ja, det skurrer litt i øra, men pokker heller. Det må være lov å legge opp. Mannen er jo et levende ikon. Ozzy Osbournes udødelighet, mørke, avgudsdyrkelse og ikke minst lune, rare humor og nihilistiske karakter har inspirert generasjoner av metalhuer til et liv i "eternal darkness."
Tons of Rock 2018. Foto: Stian Eliassen, Radio Rock
Men det var noe nostalgisk over Ozzy i går. Jeg er helt sikker på at jeg så tårer i øynene hans da han dro på med "Mama i`m coming home" under ekstranummeret. Han "chantet" frem sine egne fans til å rope "ONE more song, one more song" Jeg er sikker på at det var fordi dette var faktisk den siste låta man fikk høre live fra den karen.
Bortsett fra en uforglemmelig opptreden må jeg få skyte inn at gigen også kunne blitt kalt "The Zakk Wylde show." FOR en gitarist. Hans tilstedeværelse er mer enn noe fra denne jorda kan forklare. Han er en maskin av skills, riff, attitude og sist, men ikke minst SEXYNESS. På ett eller annet tidspunkt kjørte trommeslager Tommy Clufetos en mistenkelig lang solo. Fett det, men det hadde visst sine grunner. Jeg møtte, tro det eller ei, legen til Ozzy i øl-køen. La oss kalle det hans "angivelige" lege da, man jo ikke skal ta alt alle storkjefta amerikanere man møter på festival sier for god fisk. Men Ozzy måtte visst backstage og få seg 20 minutter med oksygenpause.
Han trenger med andre ord å få lov til å bli gammel, men vi vet at det forsatt er mye luft i de lungene der!
Fra begynnelse til slutt: en infernalsk bra konsertkveld under åpen himmel. Verden var et vakkert sted når Ozzy sa farvel i Halden.
Og da sjefen sjøl og gutta tok rundt hverandre, takket og bukket for seg og bøyde seg for folket, fikk jeg samme følelse som da sceneteppet etter en teaterforestilling går ned. This was it. Kanskje...