There goes my hero!
Sist oppdatert 8. jan. 2018
Henrik fra "Stå opp med Radio Rock" fikk sin ilddåp som rockejournalist denne uken. Sammen med et "knippe" (les: 300 pers) inviterte, fikk han overvære Foo Fighters releasekonsert i Stockholm - dagen før det nye albumet "Concrete & Gold" ble sluppet, fredag 15.September. Et event omkranset av hemmelighold - og skyhøye forventninger.
"Jeg er i Stockholm for å overvære realesekonserten til Foo Fighters! Jeg fikk ikke vite hvor det var før klokken nærmet seg. Vasateatern. Et gammelt teater med sjel og stukkatur over det hele. Litt slitt, men rått. "
Det er en smått euforisk stemning i salen når klokken bikker 21:01. Vi vet at i hvert øyeblikk går et av verdens største rockeband på scenen for å spille den nye platen sin for 2-300 mennsker. Og her er jeg. Midt i det.
Lydmannen tar en siste sjekk på mikrofonene til høylydt jubel fra publikum.
Nå er de her snart.
Jeg ser på klokken. 21:04, og plutselig runger en høy gitar og inn kommer de.
Dave Grohl går mot mikken og sier:
Do you remember last time I was in Sweden?
Publikum husker.
I broke my fucking leg.
Det husker publikum også.
So, lets finish that fucking song!
Foo Fighters fyrer i gang med ”Monkey Wrench”. Sangen som brått ble avsluttet ved siste besøk grunnet Dave Grohls fall, som resulterte i et brukket bein.
Det koker i salen og stemningen øker ytterligere når ”Learn to fly”, ”Arlandia” og ”The pretender” dundrer ut av høyttalerne.
Så etter 4 gode Foo-klassikere kommer første nye låt. Den er i aller høyeste grad Foo Fighters-stil, men etter klassikeren ”The pretender” er det vanskelig å skape samme engasjement.
Svetten renner fra det mørke rockehåret til Dave Grohl mens han takker publikum for mottagelsen i Sverige og forteller at han møtte sin favorittsvenske dagen før. Alle jubler, men vi aner ikke helt hvem det er.
Det er naturligvis legen som gipset beinet hans under forrige konsert i Sverige, og låten ”big me” fra første album blir dedikert til han.
Foo klinker til med enda en låt fra den siste skiva – ”RUN”, og den leverer de som om den har vært på settlisten deres de siste 20 årene. Kontant, tight og i det stemmen til Dave Grohl hviner i høytalerne og trommebeaten til Tayler Hawkins river i ryggmargen, føler jeg at ingen slår dette bandet live, i hvertfall ikke når jeg får stå helt foran på en intimkonsert med et band som ikke kommer til Norge fordi arenaene ikke er store nok.
Etter hvert kommer låtene ”My hero”, ”Walk”, og de nye ”The Sky is a neighborhood”, ”Sunday rain”, Dirty water, og superhiten ”Times like theese”. Sistnevnte gjør Dave Grohl akustisk, helt alene. Allsangen blir ikke mindre av den grunn.
Plutselig tar jeg meg i det. Det er 2-300 mennesker her og dette er en releasekonsert for spesielt inviterte. Og da tenker jeg på sponsorer og musikkselskap.
Allikevel kommer klassikerne fra Foo Fighters med de nye sangene kastet inn litt innimellom.
De dresskledde menneskene som er der, er der for å representere jobben.
Vet du hvem som gir faen i det? Dave Grohl. Mannen leverer rå rocknroll som det skulle vært siste dag på jorden, og konserten klokker inn på hele 2 timer og 40.minutter.
Plutselig sier Dave Grohl: I have a friend in Sweden, that I want you to get to know. Are you ready?
Så kommer The Hives-vokalist Pelle Almqvist inn på scenen og avslutter konserten.
Gutta går av scenen, og jeg står smått forfjamset igjen.
Jeg skulle jo til Stockholm på en releasekonsert av den nye plata. Jeg skulle jo få høre én time. Jeg skulle jo ikke stå fremst og hoppe. Og det faktum at jeg ikke fikk ”Everlong” gjorde ingenting. Jeg fikk så ufattelig mye mer, enn jeg noensinne kunne håpet på.
For Foo-fansen er 15.september en høytidsdag. Kjøp skiva. Skru opp til 11, og be til høyere makter at de snart kommer til Norge. Da skal vertfall jeg på konsert og jeg skal stå fremst."
Henrik Overaa Bjørnson