Såh ... du liker ikke Metallicas "Black Album" sier du?

OK. Here goes: Hva var greia med alle "Black Album"-haterne i 1991? Mener de fremdeles at det er et rævva album?

Det var liksom opplest og vedtatt. Du kunne ikke elske Metallica på grunn av det svarte albumet. Ja, tenk å oppdage bandet gjennom en BALLADE? Uvitende fjols. Det var som å elske Liverpool kun fordi de vinner Premier League i år, og ikke fordi du hadde fulgt klubben hele veien gjennom all dritten.

Hovedargumentene til die-hard-fansen var:

- Det er jo ikke lynrask thrash-metal lenger

- De samarbeidet med (Gud forby!!!) Mötley Crüe-produsent Bob Rock

- De laget, ikke bare en, men TO POWERBALLADER!

- Det er sellout å gå for et mer radio-vennlig lydbilde

Samtidig som grunge-sjangeren med flanell-skjorte-band som Nirvana, Pearl Jam og Soundgarden eksploderte som en vellykket motreaksjon til den kommersialiserte hår-metal-bevegelsen, beveget altså Metallica seg i motsatt retning - og det var vanskelig å svelge for enkelte.

Metallica-ballade? Det skulle jo ikke være mulig! (Ikke? Hadde du fullstendig ignorert Metallicas lek med sine myke sider i "Fade to Black"?).

Jeg var egentlig mest Maiden-fan på denne tiden, så jeg har kanskje ikke rett til å uttale meg her, men i retrospekt må dere bare innrømme det - dere som klamrer dere til Master og Puppets og Kill 'Em All og savner tida da dere liksom hadde Metallica for dere selv - "Metallica Metallica" er et fantastisk album.

Hadde du fullstendig ignorert Metallicas lek med sine myke sider i "Fade to Black"?

Det er jo egentlig ikke noe å diskutere. Låter som "Enter Sandman", "Sad But True" og (enten du vil det eller ikke) "Nothing Else Matters" er blitt en like stor del av den globale popkulturen som AC/DCs "Back in Black", Nirvanas "Nevermind" og "Led Zeppelin IV".

Hvis dette er sellout, ja da er sellout av og til en bra greie. Det er jo ikke slik at Metallica sto på TV og solgte dyner mens de spilte "Enter Sandman". De lagde bare et jævla fett album, og du har ingen rett til å kritisere stilendringen med mindre du har spilt den samme greia med det samme bandet i ti år, 200 konserter i året. Da er det godt mulig du selv får lyst til å prøve noe nytt og møte noen andre mennesker enn den samme, gamle gjengen.

Så kjære "Black Album"-hater: Ta deg en skolebolle og hør albumet en gang til - fra A til Å!

LES OGSÅ: Metallica i Telenor Arena - EN HELVEDES SLITESEIER

Det finnes knapt et eneste dau-punkt på dette albumet. Her er alle låtene rangert fra 1 (DRITBRA) til 12 (NOKSÅ BRA):

1. Sad But True

Dette ... riffet! Hælsikke!

2. Enter Sandman

Denne ... produksjonen! Bob Rock, du eh... rocker på denne. Og igjen: riffet!

3. Wherever I May Roam

Altså. Nok en gang har nok Bob Rock et ord med i laget. For en dramaturgisk oppbygning denne låta har. Og hva er den geniale, metalliske lyden i introriffet? Visstnok en 12-strengs bass. Samma det. Høres fett ut.

4. The Unforgiven

Ja, jeg elsker Metallica når de er så pompøse som dette. Kan jeg få lov til det? Bare lukke øynene av og til og bare stå der og svaie?

5. Don't Tread on Me

Ba-ba-baa BA-BA! Sparte til langt hår bare for å kunne bange som Jason på denne.

6. The God That Failed

Metallica er digg når de er seige som sirup!

7. The Struggle Within

Introen med militærtrommene er jo det beste her, men også fett med sånn der spørsmål-svar-vokal og at Hetfield drar en Roger Daltrey og stammer fram s-s-s-so many things you don't wanna do.

8. Through The Never

Igjen: riffet! Enkelt, men oh so catchy. Nesten så vi hører en liten flørt med Nuno Bettencourt-dreisen på "Decadence Dance" her, moa-ha-ha-ha!

9. Of Wolf And Man

Shape-shiiift-ah!

10. My Friend of Misery

Her får Jason Newsted endelig skinne med sin egen bass-solo-intro. Jeg har hele tiden vært glad i Jason. Aner ikke hvorfor, men jeg likte fyren. Serr.

11. Nothing Else Matters

Innrøm det. Du elsker den. Fet låt, men det begynner å bli litt nok nå;)

12. Holier Than Thou

Det svakeste leddet, synes jeg, men resten limer korthuset sammen så det holder!

Les også: ROB TRUJILLO SVARER PÅ RADIO ROCK-LYTTERNES SPØRSMÅL

For ordens skyld: Dette handler om "Metallica - Metallica" fra 1991. Alt som skjedde etter det, Load-greiene, country-greiene, St Anger-greiene etc. er en heeeelt annen historie.

Av Torkil Torsvik

Les også: Metallica i Telenor Arena - En helvedes sliteseier