Oslo Ess: Trøkk, trampeklapp og tårer

Trippel anmeldelse: Oslo Ess / Norsk Råkk / Bokassa // Rockefeller - Fredag 27. April

Oslo Ess har gjort et lite knippe av undersjangre alà typisk amerikansk punk stuerein her til lands. Og dette har de evnet å få til på kav norsk. Hvis man kan si at punkrocken fra California som oppstod på slutten av 70-tallet har smurt seg inn med både punkblues, cowpunk, gladpunk og et dryss erkenorsk folkelighet, har du en ganske labil, men treffende beskrivelse av hva Oslo Ess skaper.

Denne fredagen i Oslo var det duket til feiring! Norges aller største punkrockyndlinger har gitt ut album nummer 5. Og med seg på kalaset har de to godbiter av noen lovende forband! Ska-punkerne i "Norsk Råkk," og et band som er så infernalsk fett at anmelder ble helt rørt: "Bokassa. " Det ble med andre ord en svett og fuktig helaften for mange glade punks i hovedstaden i går!

Norsk Råkk

Bæm! "Norsk Råkk" er relativt plettfri skapunk med, med alt det skal innebære! Blåserekke, en ravende, gira keyboardist og et resterende, energisk band toppet en vokalist som sørger for at de rette referansene til både Jamaica, UK og USA er velbeholdt. Vel og merke på norsk! Høyt tempo, mad skills og tross at klokken bare er blitt 21.00 begynner det å fylle seg opp på gulvet på Rockefeller. Liker du Rancid, The Mighty Might Bosstones, Sublime, Madness og den gode gamle moroa som disse gutta mulignes har hørt litt på sjøl opp igjennom åra, vil du bli i fyr og flamme av Norsk Råkk!

Topp stemning og nydelig brakstart på en kveld med potensiale til å bli en for bøkene! Umulig å ikke glise, og bli varm i det gamle rockehjerte når man ser ihugga fans danse og kline og vræle, allerede før man har rukket å kjøpe seg en pils! Norsk Råkk har holdt på i over 10 år. Nå som de ligger i favnen til Gudfedrene i Oslo Ess er de forhåpentligvis også i ferd med å få et større publikum. Vel unt og på tide!

Bokassa

Etter en runde med fargerike og energiske ska-rytmer og "Norsk Råkk" på scena, senker mørket seg over Rockefeller. Det er på tide med litt DOOM. Som gammel Stoner-entusiast begynner jeg umiddelbart å se tøff ut i trynet og det suger i magen. Deilig darkness!

Bandet er fra Trondheim og har fått æren av å være selveste Lars Ulrich sitt nye favorittband. Tror søren ikke de er langt unna å bli mitt heller! Noe så inni granskauen seigt og deilig og mørkt skal du leite lenge etter! Doom, gloom og heavy metal! Så infernalsk fett at det bare er å legge seg ned å grine. Håra på arma reiser seg og vokalist Jørn Kaarstad er barskere enn enn bjørn, tøffere enn toget og bandet leverer simpelten, desidert årets beste konsert for undertegnede. Fu Manchu har laget et punk/hardcore kjærlighetsbarn med Kvelertak, Kyuss og Black Sabbath. Også har dem godt humør og legendarisk attitude.

Tuuunge, seeeeige riff, melodiøst og stenhårdt. Gutta i bandet sier det vel strengt tatt best når de omtaler seg selv som: Kings of Stonerpunk! The Baba Nation of modern punk rock/kings of stonercore. Som balsam for øra. Hvis du liker å blø ut av øra og kose deg glugg i hjæl samtidig. Bokassa legger en helt annen stemning enn "Norsk Råkk." Nå ble det brått alvor. Så himla tøft... Tommel opp!

Oslo Ess

Og så mine damer og herrer! (En av vokalist Åsmund Landes favorittfraser.) Kveldens store stjerner: Oslo Ess!

Norges soleklare, største punkrockband smeller inn på scena til utroen av The Clash, før de fyrer løs låta "Frie Radikaler." Etter en låt eller to forsvinner lyden i ca. 30 sekunder, men ingen fortviler. Oslo Ess spiller videre og publikum har allerede begynt å kaste halvlitere og jeg observerer at noen fine folk fyrer opp en sig på første rad og blir kasta på hue og ræva ut før kveldens hovedattraksjon har begynt å svette. Slikt smelter et hvilket som helst rockehjerte.

Jeg trodde jeg hadde anmeldelsen klar i hodet allerede før jeg gikk inn i lokalet, men mine forventninger til Oslo Ess var rablende feil. Tittelen" Hylende jenter og høye viker" var det bare å legge fra seg sporenstreks. Jeg hadde glemt at det var hele 5 år siden jeg så dem sist. På de årene har gutta blitt til menn, og bandet gått fra å være ambisiøse og målretta til å enkelt og greit ha skrevet seg inn i Norsk rockehistorie.

Oslo Ess har på mange måter kommersialisert og etablert deler av punken som kun var for spesielt interesserte frem til for bare noen år siden. Med det mener jeg at der Jokke slapp taket og Raga Rockers mista evne til å produsere nye, svære monsterhits, kom disse gutta på banen. De store gamle punk/rocke-banda vi er så glad i nå fyller saler med gammal moro, gode minner og nostalgi, mens Oslo Ess og deres utvalgte oppvarmere er inspirerende og forfriskende.

Med et lydbilde som er såpass preget av musikalske preferanser fra flere snevre undersjangere av punken, har Oslo Ess skutt gullfuiglen. Ikke så skitten og grumsete, MEN: Det er like kjapt og rett i fleisen som punken tross alt skal være!

Tross litt bedre kroppshygiene og ryddigere hårsveiser enn hva bestemora di forventer av et punkband er kjernen på plass: allsang, trampeklapp, tårevåte øyne, utømmelige mengder energi, og masse kjærlighet! Et band med genuin, ekte og kompromissløst forhold til punkrocken. SÅ JÆVLA DEILIG!

Svetten spruter fra scena, stemingen er satt og det er bare å lene seg tilbake og nyte makt-paraden av låter. Skal sies at hele setlista er fyllt med låter der Oslo Ess pøser på med latterlig fete, fengende riff og refreng. Det er ingen tvil om at denne gjengen (som for øvrig satte norgesrekord i konserter i 2012 med å holde 200 giger på 1 år,) har lært å holde koken gjennom et kickass show! Rein glede!