MUSE i Amsterdam: - Vanvittig opplevelse

Muse fremstår som en blanding av Queen og Rammstein med sine suggererende, megalomaniske liveshow. Søndag fikk Radio Rocks konkurransevinnere Fredrik og Linn-Elin fra Ballstad i Lofoten oppleve stadionrockerne på en "intim" scene i Amsterdam.

"Noe av det beste jeg har sett. Fantastisk lyd, fantastisk publikum, fantastisk stemning. En vanvittig opplevelse" er dommen fra de to Radio Rock-lytterne etter konserten.

Før Muse drar på USA-turné med sitt nye album "Will of the People" i bagasjen spiller Matt Bellamy og CO fire eksklusive intimkonserter i Europa (Amsterdam, Paris, Milano, Berlin). Gårsdagens oppvisning i det ærverdige Royal Theatre Carré i Amsterdam beviser langt på vei at det nye albumet, til tross for lunkne anmeldelser, inneholder låter som fungerer godt live.

Bandet spiller hele sju låter fra nyskiva denne kvelden (tittelsporet, Won't Stand Down, We Are Fucking Fucked, Compliance, Liberation, You Make Me Feel Like It's Halloween og Kill or Be Killed)

Muse entrer scenen til stormende jubel fra omtrent 1500 nederlendere, to lofotværinger og en trønder med tittelsporet "Will of the People". De spiller den uforskammet catchy låta så tight og energisk at vi sitter fjetret tilbake i de gamle plysj-setene i teateret.

Og Muse ser seg ikke tilbake etter det. De tar en tur innom albumet Black Holes and Revelations med den intense låta Assassin, før det allerede er på tide med storhiten Psycho. Den gamle sirkussalen koker og gulvet duver opp og ned.

Det er mye av lydbildet som fylles av "tracks", ferdiginnspilte lydspor, på Muse-konsert. Enkelte dinosaurer, inkludert undertegnede, griner litt på nesen av denne bruken av "juks", men her skal jeg ærlig innrømme at jeg synes det er forfriskende. Årsak: De levende elementene fjerner all mulig skepsis. Det være seg Matt Bellamys vanvittige gitar- og pianospill, spillegleden, stemmebruken og kompets energiske og blodtighte leveranser på låter som Won't Stand Down og Hysteria.

"Sinnsykt bra! Faktisk mye mer rocka enn jeg trodde det skulle være" sier Linn-Elin Steinsholm, som ble med Muse-fan, billettkonkurransevinner og husbond Fredrik til Amsterdam på den eksklusive intimkonserten.

Det er noe megalomanisk ved Matt Bellamys musikalske prosjekt her. Det trykkes på de samme knappene som andre giganter, med hell, har trykket på tidligere.

Midtveis i konserten setter frontmannen seg ned ved pianoet og synger Liberation fra sisteskiva. Tankene går til Freddie Mercury og Queen. Og var det ikke litt November Rain-stemning der et øyeblikk?

Ikke lenge etter kommer hiten Supermassive Black Hole og tankene kryper plutselig i retning Rammstein. Like suggererende og episk, og det er imponerende hvordan Muse klarer å få salen til å duve uten verken pyroeffekter eller gigantiske kulisser i ryggen.

Kvelden avsluttes med ridder-galopp (ala Steve Harris) og gigahiten Knights of Cydonia. Iron Maiden-nerden (undertegnede) og de to konkurransevinnerne fra Lofoten kan vandre smørblide tilbake til hotellet.