Tenacious D - Mere Mockrock!
Tenacious D i Oslo Spektrum var noe av det rareste jeg noensinne har bevitnet. Hva skal man si? HAHHA!
Sist oppdatert 6. juni 2019
Dette må jeg gjøre så kort og ryddig som overhodet mulig. For det var èn liten ting jeg ikke var foreberedt på da jeg gikk inn og satte meg i Spektrum i går... At det var fullstappet av blodfans. Ikke folk som meg som kun har et forhold til låta "Tribute" og som synes "Shallow Hal" og "School of Rock" er jævla gøye filmer med Jack Black i hovedrollen. Tenacious D er en duo med to helt fullstendig lættis karer. Med alt av musikalsk tyngde og ikke minst preferanser til rocken i behold. Men, er det noe gøy å lage mororock a? Jeg hater morsomme hatter, artige coverlåter og ikke minst konseptet "ROCKEOPERA."
Heldigvis fikk jeg ingen av de nevnte konseptene over servert i går.
Tenacious D, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Jeg gikk hele tenårene mine til livs på de glade 90-tall. Chris Farley var (og fortsatt er tross at han døde i 1997-RIP-) den morsomte jæveln jeg kan tenke meg. Jeg tror for øvrig Jack Black må være the next best thing. Jeg kreperer av latter. Det er så himla teit! Og så himla overdrevent fett! Hva i granskauen var det jeg egntlig så og hørte i går? Vel, konseptet Tenatious D ble etablert i 1994 og ikke minst kjent i 1999 da det deltok i en TV-serie på HBO med samme tittel som bandet.
Tenacious D laget i 2006 filmen Tenacious D in T"he Pick of Destiny." Der legger det ut på en reise til et rockemuseum for å finne skjebnens plekter som ble laget for lenge siden av Satan sin tann. Plekteret skal visstnok gjøre den som bruker det til verdens beste gitarist.... Ikke stort har forandret seg siden da.
Tenacious D, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Når Jack Black skulle kjøre rockeband lå vel implisitt i at det skulle parodieres. Men poenget er at sammen med hans mildt sagt begavede makker Kyle Gass Styring oppstår det ikke musikalsk magi nå og da... Det ER SÅ DRITFETT. Og fint. Og dumt og funny. Hvis du synes rumpe, pikk og f-tte- vister derimot er tilå le så man griner av er dette rett duo.
Tenacious D, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Albumet Post-Apocalypto (2018) er konsekvens av det animerte showet duoen laget for YouTube som svar på at Trump ble president. Hele forestillingen var strengt tatt animert i sin helhet. Gutta stod store deler av dette rockespetakkelet bak en skjerm som viste klipp og utsnittfra tegneserien. Animasjonen er rå, og begrenset og sinnsykt barnlisg. De er så barnslige at det gåkke an! HAHHA... Noe så dumt!
Det er brilliant. Og det sparker ræv i alle retninger.
Showet var en visuell fryd. Bildene er dynamiske og originale. Animasjonen kom jevnlig inn og ut av "konserten" og inneholdt klipp som kjørte historien fremover. I løpet av 45 minutter var JB og KG i stand til å: adoptere en tohodede hund kalt Hope, fremkalle amazoner, drepe et penisformet blekksprutmonster, reise til verdensrommet og tilbake, bli venn med en Schwarzenegger-Terminator robot, styrte den onde Trump administrasjon. Det var også noe med KKK og nazister og herregud så koko. Og så ble det full blown rockekonsert!
Slutten av showet, da Tenacious D-monsteret fikk utfolde seg var det jeg venta på. GLemt alt som heter normcore og se for deg disse to fjolsa i T-skjorte og jeans. De spyr ut den ene fengende rpckelåta etter den andre! Denne duoen av Black og Gass er helt eget, kan man si. De har funnet en formel der det feteste fra rockens storhetstid fra 1960-80-tallet forenes!
Og bonus for metalmor her: De har mye kjærlighet til klassisk tungmetall, så det hele endte jo som en slags chug-fest med powerakkorder og doble basstrommer og en drøss med låter som The Metal og Dio: basert på det sentrale metallikonet Ronnie James Dio.
Enough said. Det var gøy. Og dette ble langt i fra ryddig og kort. Takk for meg.