Disturbed: Max Macho-Metal
En beinhard aften med episk 90-talls estetikk og nostalgi.
Sist oppdatert 2. mai 2019
Disturbed på Sentrum Scene ble en svett og noe stressende opplevelse for en som skal anmelde og være lutter øre og gjerne se litt av konserten også. Sentrum Scene hadde nok muligens med friskt mot solgt et knippe billetter for meget. For denne konserten var mildt sagt utsolgt.
På hjemmesiden til Sentrum Scene lokket de med følgende: - Siden 2008 har de kun spilt i Spektrum som del av Taste of Chaos i 2010 og med Avenged Sevenfold på Telenor Arena i 2017, så det er nok en gledens dag for norske fans når de nå endelig kan oppleves som headliner i klubbformat.
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
Vel... Før jeg gyver løs på det jeg fikk med meg av konserten må jeg melde at det ble ikke heeeeelt en "gledens dag." Sykt irriterende å måtte se panna til vokalist David Draiman på storskjerm fra gangen etter å ha blitt kastet ut fra Galleriet (som var så fullt at det satt folk nedover trappene. Mens jeg desperat saumfarte etter et sted å stå, kom det en like svett dame bort og ba meg pent "Ta åsså fløtte meg." Så de første låtene kan jeg hvertfall melde at sikkert var feiende flotte for de som fikk de med seg!
Når det er sagt, klarte jeg å snike meg opp på galleriet igjen etterhvert og da både utstikten og lyden suste så det sang etter var det meget godt å få ut litt aggresjon med resten av settet og litt lavere hvilepuls! Man kan si hva F man vil om sjangeren Disturbed har plassert seg i, men nu-metal er ikke min greie.
Så jeg døper det herved om til: Singlet-rock med metalens mot.
Obligatorisk bandmedlem på bass (John Moyer) med laaaange dreds og ikke en Flying-V i sikte. Gitarist Dan Donegan derimot var i sitt ess og briljerte fingernem som fytti pokkern på sin Scheckter signaturgitar.
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
Donegan er en selvlært gitarist og beryktet sin "flick off" gitarteknikk. For ei jente som ikke kan noe om gitarer, selvom hun prøvde å spille Pantera på kassegitar allerede på ungdomsskolen skal det sies at dette vet jeg bare fordi jeg bor med et vandrende musikkleksikon. Samboer fortalte meg et og annet om Donegans bakteppe da jeg kom hjem og meldte at han hadde en vill solo på en slags "rund gitar." Hehe...
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
Draiman prøvde å trøste publikummerne som ikke så en dritt med at han kunne garantere at det aldri ble noe klubbkveld i Oslo igjen og at Disturbed med sikkerhet skulle komme tilbake. Vel og merke på en scene som både rommet all fansen og innfridde kriteriene til "tilbud og etterspørsel.
Disturbed pøste til syvende og sist ut et sterk sett foran et sinnsykt takknemlig og entusiastisk publikum. Chicago bandet fremførte som froventet et par utvalgte og anerkjente covertsanger: Som deres versjon av Genesis sin "Land of Confusion."
Ikke minst sin i overkant patosfylte tungrock-versjon av Simon og Garfunkels klassiker, The Sounds of Silence.
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
Bandet åpnet showet til et fyrrig og motivert publikum med strålende versjoner av: Are You Ready, Prayer og The Vengeful One fra deres LP'er, henholdsvis: Evolution, Believe og Immortalize.
Gjennom hele gigen var Oslo-crowden både forfriskende skamløse med sin brølende takknemlighet for bandet som har solgt over 16 millioner plater siden deres oppstart i 1996. Et år som aldri har forlatt dem tør jeg påstå. Gitaren til Donegan var prydet med tallet "96" og på storskjermen bak var det MTV anno BACK IN THE DAYS-estetikk som gjaldt.
Deretter durer Disturbed fremover i hele settet uten å vike fra sin signaturlyd som manifisterer deres tidlige røtter. Det er fett for ei gammal rocke-hufse som ikke alltid klarer å henge med i tiden og følge opp moderne, ny musikk. Gammal moro rett og slett!
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
Fengende melodier, store ord og tordentaler mellom låtene. Dette er amerikanere, det er det ingen tvil om.
Og selv om den (for meg) noe snodige blandingen av grunge, tungrock og metal er litt DISTURBING, er det et lyduttrykk her som gjør at Disturbed gir rom for å stunte noe spilling og allikevel opprettholde samspillet som gjør at jeg tramper med rockefoten og brummer ned i glasset med jevne mellomrom. Med Mike Wengrens trommer i hardslående vater, blir det både bråkete og melodiøst nok.
Disturbed, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock
David Draiman låter nøyaktig som han gjorde på debutalbumet og vokalen er som seg hør og bør hans varemerke. Erre mulig å ha vokaleffekter uten datamaskiner? Ja, da er det hvertfall dèt Draiman driver med!
Summa summarum: Fet fest som garantert finner sin plass i hjertene til fansen som har støttet bandet i flere tiår.