Iggy Pop viser hvor skapet skal stå for alle rockere!

Mystisk start...

Konserten startet med en instrumental postrock-aktig jam med dype blå sjal i bakgrunnen. Digitale sådan. Det hele låter fryktelig melankolsk. Man får en vag følelse av å være i en begravelse. Man får en litt undrende følelse. Får vi villmannen Iggy? Eller den litt eldre og tidvis croonete Iggy? Blir dette en konsert hvor raspheten han har dratt på seg over åra skal lede ann og vi får servert låter fra den litt nedpå «Post Pop Depression» plata?

Neida!

Villmannen er etter få minutter på scenen igang og hiver vesten sin til helvete for å vise at han ikke bryr seg om hverken grevinnehenget eller at vraltingen hans om mulig har blitt enda verre med åra. Han ser 76 år ut ja. Men han er breial som en 20-åring.

Stemmen er litt opp og ned tidvis, men det er stødig trøkk og han er ikke redd for å fyre av et par, tre, femten «fucks» i småpraten mellom låtene. Stemmen er grov, men intens.

Også har han den perfekte balansen mellom solomateriale og låter fra hans ikoniske band The Stooges. Det blir servert sluggere og hits. Vi får «Passenger», «Lust for life» og «TV Eye», «I Wanna be your dog», «Loose» med masse snacks imellom. Han har kommet til Ekebergsletta for å griserocke. Og vi svina i publikum koser oss gløgg.

Det lugger litt får han drar frem «Mass Production» som første encore. Den blir litt monoton og drar oss litt ut av den deilige garagepunkrock-vibben som da er godt sementert i oss. Men så smeller det en liten «Down on the street» fra skiva «Funhouse» av Stooges som drar oss rett inn igjen. Han er sneaky han Iggy.

Også gjør han det mest breiale man kan gjøre. Avslutte hele settet sitt med en NY låt (Frenzy) fra den nyeste skiva. Ikke en klassiker. Neida. En flunka ny en. Det er svært breialt, men på dette tidspunktet spiser vi det Iggy serverer oss fra håndflaten mens vi står på knæra og ser opp på det vi alle vet er en vaskeekte legende.

Det må gis skryt til bandet han har med seg og. Makan til stødig og leken gjeng a gitt! Fikk låtene til å sitte som en hanske og vi hater ikke en svært godt plassert blåserekke. Det gjør vi bare ikke.

Som en som ALLTID har driti seg ut på å få sett Iggy Pop de gangene han har vært i Norge, og som var litt skeptisk til at det var mer krutt igjen i mannen, myten og legenden Iggy Pop, så må jeg bare klappe.

For dette var helt kanon.

76 år gammal! Det skal nesten ikke gå ann!

Og for alle som tenker at Torkil Torsvik er Radio Rock sin grineanmelder, så medfører dette riktighet.

Men denne jævelen her fikk en smell mellom «Passenger» og «Lust For Life» han og.

RADIO ROCK! DIN KANAL FOR JOURNALISTER SOM GRINER.

Lukter dette t-skjorte?