Highway To Hell 40 år: - Bon Scott var ingen rockestjerne … han var en rocker!

Året er 1979. AC/DC har allerede gitt ut fem knallsterke album, men har fremdeles til gode å slå gjennom i USA. Det er heller ikke særlig viktig for bandet på dette tidspunktet, i følge rytmegitarist Malcolm Young (må han hvile i fred), som har sagt følgende til det amerikanske radioprogrammet "In the Studio":

"I tillegg kunne vi få oss et ligg innimellom"

— Vi trodde aldri vi skulle bli et "stort" band og syntes det vi drev med uansett var bedre enn en ni-til-fem-jobb. I tillegg kunne vi få oss et ligg innimellom og reise verden rundt. Alt annet var en bonus for oss. Vi ga blaffen i om var store eller ikke. Så lenge vi fikk spille den musikken vi likte. I retrospekt var denne staheten, at vi bestemte alt selv, vår største styrke.

LES OGSÅ: Topp 5 Bon Scott-låter

FOTO: FIN COSTELLO/REDFERNS/GETTY IMAGES

Som et sta esel har AC/DC tråkket seg fra scene til scene gjennom 70-tallet. Gjort det de var best på: levere forrykende liveshow for sine fans. For fans hadde de, til tross for manglende radiospilling og lite omtale i pressen. Plateselskapet Atlantic, som ikke hadde vært interessert i å satse stort i USA tidligere, mener plutselig det er på tide å finne en produsent som kan gi AC/DC et mer radiovennlig "sound".

"Kramer ba AC/DC spille coverlåter(!)"

Stabeisene Angus og Malcolm Young liker idéen dårlig. Det betyr at de må si takk og farvel til sitt "sjette bandmedlem", storebror George Young, som har produsert samtlige album så langt (sammen med Harry Vanda). Motvillig blir AC/DC med til Miami for å jobbe med produsent Eddie Kramer. Han har tidligere skrudd lyd for Jimi Hendrix og det er forventet at han skal gjøre underverker med de hardbarka rockerne fra Australia.

LES OGSÅ: Storebror George Young er død

Det funker ikke. Kramer skal blant annet ha bedt selveste AC/DC spille coverlåter (!) og stemningen i studio er så laber at bandet ikke får skrevet en eneste låt på flere uker. Angus Young sier dette til "In the Studio":

— Eddie Kramer lot oss ikke gjøre det vi ville og fortsatte å sende oss i alle mulige andre retninger. Vi ba om en frihelg fra studio, og det meste av materialet ble skapt den helgen, bak ryggen til den opprinnelige produsenten. Vi spilte låtene inn på bånd og sendte dem til en ukjent produsent vi hadde tro på: Mutt Lange. Han sa: "jeg hører hva dere har på gang her og jeg tror jeg kan gjøre en god jobb for dere".

"Bon Scott reagerer med å kalle produsenten en fitte"

Det stemmer. Mutt Lange gjør ikke bare en god jobb, han presser bandet til å gjøre ting de aldri har prøvd før. Vokalist Bon Scott får leksjoner i når og hvordan han skal puste mellom frasene. Han reagerer med å kalle produsenten en "fitte" og ber Mutt Lange gjøre vokalen selv. Det gjør han! Sittende ved miksebordet sitt viser Lange, som er en habil sanger selv, hvor skapet skal stå - og setter seg på denne måten i respekt hos både Bon Scott og resten av bandet.

LES OGSÅ: Raga-gitarist Eivind Staxrud: - AC/DC er verdens beste band

Angus Young blir, motvillig, bedt om å sitte ved siden av produsenten og spille soloene sine mens Mutt Lange roper ut kommandoer som: "hold den tonen" og "mer intenst herfra, lenger ned på gitarhalsen", i følge boken "AC/DC: Maximum Rock & Roll".

Med denne "gærningen" bak knottene jobber AC/DC, som aldri har brukt mer enn tre uker på å spille inn et album, uavbrutt i to måneder. Resultatet er "Highway To Hell". Ti rockelåter om sexuelle lyster og fest på by'n. De to tingene. Ingenting annet. Enkelt og greit, hentet rett fra Bon Scotts ville hode.

LES OGSÅ: 20 album-ikoner du helt sikkert har et forhold til

Albumet lanseres i USA 27. juli 1979 og blir AC/DCs første inne på Billboards Top 100 der den når en 17. plass. Det til tross for den vågale albumtittelen, som plateselskapet opprinnelig ville bytte ut. Heldigvis sto gutta i AC/DC på sitt. Malcolm Young forteller til "In the Studio":

"Bon Scott blir funnet død i en bil i London 19. februar 1980"

— De trodde ikke "Highway To Hell" ville slå an i USA på grunn av "bibelbeltet" og alt det der. De foreslo faktisk å bytte ut tittelen med et telefonnummer. De ville ha et telefonnummer som tittel på albumet vårt!!! Vi gikk ut derfra og sa "drit i dem". De ga seg dagen etter.

LES OGSÅ: Malcolm Young med på nytt AC/DC-album?

"Highway To Hell" står på 197. plass på Rolling Stone Magazines Topp 500 liste over tidenes beste album. Etter utgivelsen slår AC/DC seg opp som headliner på de største festivalene. Dessverre får vokalist Bon Scott nyte suksessen i kun åtte måneder. Scott blir funnet i en bil i London 19. februar 1980, død av alkoholforgiftning og drukning i eget oppkast.

Teksten i tittellåta "Highway To Hell" har fått mange til å spekulere i om Scott hadde et slags "dødsønske", noe Malcolm Young har tilbakevist på det sterkeste:

"Bon hadde aldri noe ønske om å dø, han hadde bare uflaks"

— Bon visste alltid hva han drev på med. Jeg så ham aldri full på scenen. Han hadde alltid kontroll. Etter konsertene derimot, hvis han hadde en bra kveld og et par fine damer hengende rundt halsen - da var han klar for fest. Bon hadde aldri noe ønske om å dø, han hadde bare uflaks. Han sovnet med hodet i feil posisjon, det er alt.

LES OGSÅ: Malcolm Young og 11 andre rockelegender vi mistet i 2017

FOTO: FIN COSTELLO/REDFERNS/GETTY IMAGES

Malcolm Young, som selv døde i november 2017, har sagt at han hadde et håp om at Bon Scott blir husket som en ekte rockelegende:

— Som Angus har sagt: Bon var ingen "rockestjerne", som Jim Morrison og de folkene der, han var en ROCKER ("rock n' roller"). Han levde livsstilen, det var ikke noe spill for galleriet, han bare var det han var. Det er utrolig sjelden å se noen som faktisk er så ekte.

LES OGSÅ: Melbourne hyller Bon Scott med statue

Radio Rock feirer og hyller AC/DCs "Highway To Hell" og Bon Scott ved å gi bort samtlige seks album fra 70-tallet på vinyl. Lytt til Ettermiddagen med Torkil fra klokken 14 hele uka, hvis du vil være med i trekningen.

LES OGSÅ: Fotobevis! Angus Young og Brian Johnson i studio