Herregud, HONNINGBARNA!

Rockefeller 13.01.2018. UTSOLGT - Honningbarna.

Disse gutta er fra Kristiansand. Midt i jævla bibelbeltet skjer det store ting. Honningbarna er stadig i ferd med å etablere seg som et av Norges feteste rockeband. Disse millenielsa skapte fullstendig, magisk og beintøff stemning i hovedstaden lørdag kveld.

Det er som å komme inn på en fest der du tror du skal eie rommet, men så ser du at alle rundt deg er opptatt og du skjønner ikke helt hva du har begitt deg ut på.

Alle venter på Honningbarna. Rockefeller i Oslo rommer 1500 mennesker, over tre etasjer og det er smekkfullt. Honningbarna har karret seg opp og frem i en 5-års tid allerede. Statskanalen har dyrket de frem som små arvinger etter store band som Oslo Ess, Kvelertak, Turboneger, Cumshots, Purified In Blood og gode, gamle Amulet. Sammenligninger er uansett alltid fattige når man opplever noe unikt.

Etter en liten NRK-Urørt finaleseier og en drøss spillejobber, har de fått større saler å fylle. Toget deres har tuta i rett retning hele veien. Dette til tross for relativt tydelige og tidvis kontroversielle politiske tekster, og et sterkt, dedikert samfunnsengasjement.

Nå høster de resultatene av å skape, ny, selvstendig, vanvittig fet, energisk og brutal punk til oss trauste nordmenn.

Det var nemlig ikke noe traust over dagens forestilling. Selv om jeg ikke kan fordra ordet "maktdemonstrasjon," var det akkurat det jeg var vitne til.

Vokalist Edvard Valberg satser helt usannsynlig høyt og stagediver med en jævla cello under armen etter kun noen minutter. Jeg tar en titt ned i mobilen og får et prikk på skulderen. Løfter blikket og ser vokalisten stå på ei smal rille utenfor galleriet i 2. etasje på Rockefeller. Han jobber for å samle publikum tettere hverandre så det kan dives. Nesten så man blir rørt vettu.

Så der stuper en av Norges mest karismatiske, genuine punk-vokalister ned mot publikum fra minst 3 meter høyde, og bæres opp mot scenen av en crowd som er tryggere enn banken. Han hadde ikke ramla i bakken, ingen fare. Han visste det,

Dette er selve kjernen i punken. Punken er ikke død! På gulvet står gamle ringrever og gir hverandre high-fives og skåler. Jentene hyler, mens gutta oppriktig hyler (om mulig) høyere. Hvis Turboneger har "Jugends," og Slipknot har sine "Maggots" har Honningbarna "barna" sine. Dette er millenialls, med gamle sjeler.

Så punksa i dag har kanskje hakket mer strigla dresscode, rausere sjeler, mer uselviske fanesaker og er generelt gladere og lettere til sinns. Ikke at det ikke kommer noen obligatoriske sleivspark til "snuten" mellom slaga...

Det er nemlig noe av det vakreste med hele konserten. Folk danser! Scenen er vel fylt med minst femti publikummere som mister det fullstendig på et tidspunkt. Det danses, dyttes, hoppes og synges! Moshpiten yngler og folk hytter med neven mens andre kliner. Honningbarna leverer! De er dritbra. De er faen meg ekte.

Lyd og lys er nok hakket mer polert enn hva enn gammal ringrev som meg selv husker fra mine glansdager. Men, energien mellom band og publikum er den samme. Utrolig forfriskende, motiverende og jævla moro å se at Norge fortsatt er i gamet.

Når det kommer til å skape internasjonalt musikalsk potensiale er det ikke bare singer/songwritere eller store, mektige vokaler som gjelder lenger.

Kvelertak på tur med Metallica i år. Gi Honningbarna litt mer fartstid så skal man kanskje se at det ikke vanker en verdensturnè eller to på denne gjengen også. På nivå man ikke engang trenger å spekulere i. Tiden får vise, men i kveld var disse gutta fra Kristiansand helt sinnsyke. Og siden det bare er midten av januar, kan jeg med sikkerhet si at det er årets beste gig, for undertegnede til nå.