Guns N’ Roses: Gammelt gull og gitar-runk O'Rama
Det tok noen runder før det låt skikkelig fett i kveld, men etter noen liter svette og sure toner, kunne vi skimte vår helt Axl Rose i det fjerne. Og BOOM: Så stod han der igjen og sang ræva av hele Valle Hovin med glans.
Sist oppdatert 23. juli 2018
Før Guns N’ Roses går på får jeg med meg oppvarmingen der svenskene i Ghost leverer en tung, stødig bakgrunnsmusikk mens, jeg svetter som om Nilen tar sats ut av panna mi og spruter rundt etter god sikt. Jeg peaker i ellevill forventning der jeg står og prøver å finne en slags hvilepuls. Og en pils.
For jeg er så inni granskauen gira på å se Guns! Da er det fint å zoome ut til de mørke tonene, og det strigla, mer moderne universet til Ghost. Jeg synes dog det er et noe underlig valg av oppvarming, men det får så være. De fleste som kom til Valle Hovin denne torsdagen stod klare som egg for å se headlinerene uansett. Strengt tatt god taktikk fra gutta i Guns: Tross Ghost enorme popularitet, sjokkeffekter og en låt-katalog som byr på svære hits, som "Dance Macabre," "Rats" og "Cirice" vil de ikke outshine hovedattraksjonen i kveld uansett. Not in this Lifetime....
Ghost, Valle Hovin 2018 Foto: Kenneth Sporsheim
Så... Endelig, etter 25 år siden sist for denne jenta; Står Axl, Slash og Duff atter en gang på scena i Oslo. I solskinnet, med patronbelte fullt av hits fra både "Appetite for Destruction," "Use Your Illusion" og for fanden meg et stjernedryss av grom-låter.
Axl hveser av seg to låter på rappen som både jeg og åpenbart store deler av folkehavet har hørt på til øra blør! Der synges med!
"Its so Easy" og Mr. Brownstone" starter ballet. Men ballet er litt vel rufsete. Og lavt. Jeg står altfor langt bak. Der er lyden mildt sagt elendig og som nevnt ovenfor høres det ut som Axl Rose nettopp har stått opp fra sarkofagen sin og stemmen hans skråler litt vel andpustent i første omgang. Men, det skal sies at den tar seg opp betraktelig!
Nå er det vel og merke Duff McKagan som blåser hue av meg når han tar mikrofonen og dundrer igjennom MIsfits-låta "Attitude." Og etter det skjer det noen små og store øyeblikk fra scenen.
Guns N’ Roses Valle Hovin 2018, Foto: Kenneth Sporsheim
"Not in This Lifetime" heter turne'n de 3 stabukkene Axl, Duff og Slash har klart å samle på beina. Det var tross etter alt å dømme; Gjennom alle disse herrans år med konflikt og bitching, like sannsynlig som at Dave Mustaine skulle få trone i Metallica igjen. Om det er alderen, behov for glory og ære eller godt gammaldags vennskap som blusset ild igjen. Det spiller ingen rolle egentlig. Her står dem nå atter en gang og spiller de aller beste låtene sine sammen. In this Lifetime INDEED.
Guns N’ Roses Valle Hovin 2018, Foto: Kenneth Sporsheim
Så at det skjer noe med folk på 25 år det er å si det pent. Både for undertegnede og hennes store helter som jeg så på samme arena som 12-åring. Samtidig som jeg sutrer over dårlig lyd, overdreven bruk av Slash sine gitar-maraton, innser jeg plutselig at det er Duff som er helten her. Kan det være at noe av min overfladiske forkjærlighet for kjekke gitarister har falmet hen og at jeg både hører og ser bandet med litt eldre, og saklige ører?
Neeeeh, ikke veit jeg! "Guns" på Valle Hovin anno 2018 var en nostalgisk berg og dalbane av en konsert, og jeg evner ikke lande på tommel opp, ned eller til siden. Behovet for gamle hits er innfridd, og jeg mener fortsatt at detta er et av verdens beste band!
Axl er fortsatt en litt spraglete og pille-puffy kar som skifter hatter, bandanaer og andre accesoirer oftere enn groupies smetter av seg trusene, men pokker dette var gøy!
Det er nesten 3 timer med nonstop-underholdning, litt i overkant for meg: Men jeg hører ingen andre klage stort. Guns' N Roses er tross alt, uten tvil det største rockebandet som eide verden i det ene øyeblikket, og ble hånledd av i det neste. Vi glemmer aldri Axl Rose med rastafletter og kronisk solbrente kjaker. Fra kred til krise. Episk drama bak kulissene. Men selv et slikt raptus fra stjerna og frontfigur roet seg etter et par tiår. Med et nødskrik, men hvem setter vel ikke pris på litt leven på skytebanen?!
Det registreres at det er lite samspill mellom band og publikum, men hvem faen bryr seg? Det som er mer interessant er at det er ikke mye interaksjon i det hele tatt mellom Axl og Slash….
"Civil War", "Yesterdays," "Patience" og svære karer fra Los Angeles med svære egoer. Pøs på "some fucking attitude" og vips: der har du TRUE ROCK AND ROLL BABY!
En fugl hvisket meg i øret og mumlet skuffet om sure gitarer, og "alt var bedre før."
Og med det kan jeg vel oppsummere hele kalaset slik:
Guns N’ Roses Valle Hovin 2018, Foto: Kenneth Sporsheim