Franz Ferdinand - fortsatt en fest!
Franz Ferdinand spilte fletta av Sentrum Scene i går!
Sist oppdatert 30. aug. 2018
Det er duket for en aften med gutta fra Glasgow som tronet indie/New Wave/Britrocken da den gjenoppstod fra de døde.
Etter at verden var mettet på Oasis, Blur og Suede og de andre sure, britene som herjet spillelistene gjennom 90-tallet, kom det et knippe nye "Britband." Arctic Monkeys, Kaiser Chiefs og ikke minst Franz Ferdinand for å nevne et par. Å omtale bandet som "gutta" er nok å være litt vel raus. De er blitt menn siden jeg så de sist i hvert fall. Det var i 2004 på Quart- festivalen. 14 år er altså gått siden monster-hiten "Take me out" fikk alle de steintøffe rockerne på puben til å dra seg ut på dansegulvet! Den låta gikk og gikk i sikkert 2 år i strekk, jevnt og trutt på samtlige rockebuler jeg besøkte på den tiden. Og det ble jo noen!
Franz Ferdinand, Sentrum Scene 2018 - RADIO ROCK. FOTO: Suzanne Aabel
Så gutta er blitt menn: Menn med vilt bra drive og energi. Vokalist Alex Kapranos kunne ikke hatt stødigere stil, attitude eller stemme. Han er helt rå! Det er resten av gjengen også. Aldri har jeg sett så mange splitthopp og armer i været på en scene der det faktisk spilles med ekte instrumenter. Sjangeren er helt skrullete å beskrive, men Wikipedia omtaler bandet som både dance-punk, dance-rock og art rock. Jeg er enig. Men i bunn er det britrocken og hele "postpunk revival-vibben" man digger.
Kapranos er som en pastor som fyrer opp menigheten. Det er bokstavlig talt hallelujasteming når de fyrer løs åpningslåta "Always Ascending" som også er tittelsporet på det nye albumet deres. Hva skal man si? De er om ikke like bra som før, muligens enda bedre!
Det er tydelig at selv om de forsvant for oss nordmenn for mange herrans år siden, har de stått støtt hjemme i Skottland. Hele produksjonen lyser av at de ikke akkurat sliter med budjsettet. Det er rett og slett ganske knirkefritt opplegg. Supercathy, gladrock, men: Den sexy, britiske mørke, smogen som flyter som en rød hele settet minner meg på at jeg ikke er på nattklubb. Med en lysteknkiker på laget som kompletterer showet med slik entusiasme at jeg på et tidspunkt var tilbake på "Disco" i Konnerud-hallen 1994 og danset med joggesko med blinklys i sålene helt uten skam. Jeg tror mulignes jeg ble paralysert av intense strobelys sånn midtveis. På en god måte...
Franz Ferdinand, Sentrum Scene 2018 - RADIO ROCK. FOTO: Suzanne Aabel
Franz Ferdinand har solgt seg ut av Rockefeller siden sist (2014), men de fyller ikke helt Sentrum Scene allikevel. Ikke at det har noe å si for hva bandet leverte, men jeg er skrudd sammen sånn at hvis det er litt glissent i publikum noteres det bak øret. Men, i går kveld var fansen på plass og gjorde jobben sin. Dansa, applauderte og sang! En sann energi-boost for et metalhue som undertegnede, som jo helst foretrekker å stå stille og høre på noe som røsker i sjela og blør i øra.
Åpningsnummeret følges opp med et sett stappa med fete låter. "Lazy Boy," "Do You want to," "Walk Away," "Michael" og heeeelt på tampen av kvelden smalt de selvsagt inn floorkilleren "Take me out." Hvis topp stemning er noe man foretrekker, så for guds skyld dra og se Franz Ferdinand neste gang du får sjansen.
Franz Ferdinand, Sentrum Scene 2018 - RADIO ROCK. FOTO: Suzanne Aabel
Glasgow-bandet har fått med seg produsent Phillipe Zdar som også har blant annet "Beastie Boys" på merittlisten. Jeg vet ikke om jeg kan si at "det hører man," men det er noe med det. Der Beastie Boys tvinger rockere til å like rap/hip-hop, må vi nå digge disco på grunn av Franz Ferdinand.
Franz-frontmann Alex Kapranos har sagt at han vil “make dance music but play it as a raw band!"
Franz-frontmann Alex Kapranos har sagt at han vil “make dance music but play it as a raw band!"
Det er så geeky, men akk så velsmurt og voksent. Musikkmagasinet NME sier det vel hele best og kort oppsummert: Dette er dansemusikk lagt av mennesker og ikke maskiner.