Festivalrapport! Norway Rock Dag 2
Jeg innser at Oslo er en by det er meget godt å komme seg ut av med jevne mellomrom. Norway Rock i Kvinesdal er som et friskt pust for en sliten bysjel som er glad i vennlige folk, mektig natur og EKTE ROCK.
Sist oppdatert 11. juli 2018
Fredag i Kvinesdal. Norway Rock Festival er endelig skikkelig i gang og området fylles sakte, men sikkert opp av musikkglade rocke-entusiaster. Det er nesten for dumt. FOR BRA! Solen skinner, ølen flyter, vannet glitrer og jeg sverger: Det er utelukkende hyggelige folk her. Helgefylla får ny mening her på Norway Rock, det drikkes hardt for mange, men ingen sure miner... Bare mye lovord, snøvling, latter, klemmer, dansing, horns, trampeklapp og hylling! For alle banda som går på scena i Kvinesdal denne fredagen møtes med den varmeste velkomst! Livet er godt og øra og øya får massivt påfyll av fet rock. Her blir en skarve, sliten rockereporter fylt til randen med inspirasjon og energi. Første konserten jeg får med meg i sin helhet er svenske Avatar. Teatralsk, men dæven så fett. Deilig å høre en gjeng svensker skryte av Norge som om det ikke kom noen morgendag! Det er gjensidig kjærlighet mellom band og fans, og det rører alltid et sort hjerte. Kickstart og ikke minst KICKASS!
Etter noen timer i presseteltet der man blir foret med både vafler og kaffe, er det dags å utforske området litt mer og kækle med litt folk og fe. Ikke minst vente på Turboneger.
Jeg tok en kjapp prat med Thomas Seltzer backstage, den videoen kan du se på Radio Rocks Instagram og på Facebooken vår. Han var sitt sedvanlige, joviale kødne seg. Alt er med andre ord som det skal være. Konserten var om mulig den beste turbo-konserten jeg har sett. Og nå har jeg sett dem et titalls ganger. Det er noe med lufta her i bibelbeltet som gjør en så salig. Hva skal man si? Turboneger er en jævla skattekiste av et band, med et reportoir som er en sikker vinner på festival. Endelig begynner ølglassa å fly i lufta! En hitparade fra ende til annen og de nye låtene fra siste albumet "Rock and Roll machine" svinger stort live! Tony Sylvester er en episk. En slags brølape, alphamale med dansemovesa til en gay, bamse og et hysterisk morsomt oppheng på å griseprate til publikum. Man fikk servert i detalj hvordan våre foreldre hadde formert seg og laget barn. SÅ fikk man "I got erection, " "The Age of Pamparius," "Hurry up and Die" og ingen grunn til å klage!
Før Nightwish freser jeg litt rundt og slår av en prat eller 10 med folk jeg treffer. Snart skal man se Valentourettes også. Jeg lar meg stadig forbause over hvor sabla hyggelige alle man treffer på er. Enten er det noe i drikkevannet (tappetårna) her, eller så er teorien min om menneskeheten korrekt: ROCKERE ER DET BLIDESTE FOLKA SOM FINNES!
Brått hører jeg allsang i det fjerne. Jeg løper mot Lemmyscenen og finner Valentourettes i full blomst gaulende på gamle Jokke-låter. Det er så godt som det kan bli uten selve Jokke på laget. Uten at det er noe annet enn antakelser vil jeg tro han hadde vært stolt som en stut av hvordan de gamle venna og kollegaene hans tar vare på en viktig del av norsk rockehistorie ved å turnere land og strand rundt år, etter år med alle de beste Jokke-låtene på lur. Helt sykt fett!
Na na na, na na na nana naaaaah!
Etter en burger og å ha bælma et par liter vann slik at systemet ikke skal bryte helt sammen i sola før Nightwish går på, setter jeg meg i gresset og glor. Kan ikke si annet enn at dette er GOOD TIMES! For store og små!
Norway Rock Festival 2018 Foto: Suzanne Aabel, Radio Rock
Dette er rett og slett skikkelig kos! Festivalsommeren i Norge er verdt å ta seg noen rundturer for!
Les også: Nordisk blankpolert mørke.
Les også: Norway Rock er i gang