Dæven Dropkick Murphys!
Full fest i Oslo Spektrum! Oi!-punk møter irsk folkemusikk i døra til stadionrocken, og det er vilt energisk!
Sist oppdatert 7. feb. 2018
Når Dropkick Murphys går på scena i Oslo Spektrum onsdag kveld, er det som om noen fyrer løs en konfettikanon av lykke og energi i et ellers så vinterdyster norsk publikum! Full fres og beintøft fra første start!
Forventingene var store og de innfridde så til de grader. På en måte er jo Dropkick en slags amerikansk/Irsk/Celtic Ole Ivars! Stort mer folkelig enn trekkspill. sekkepipe og banjo skal godt la seg gjøre, men gutta beviser thight hver som en sine musikalske multitalent. Gutta fra Boston representerer utad en klassisk middelklassestolthet med å være både folkelige og ikke minst vise glede over å faktisk være tilstede i gigen, etter alle disse år. Dog antrukket i noe klassiske folkpunk-antrekk som (obligatoriske) Fred Perry skjorter og tighte jeans, holder seg mirakakuløst godt, men det skal sies at det registreres at de er ikke 21 lenger...
Aldri sett så mye voksne folk glise og hytte ned neven og kaste fulle halvlitere over en lav sko noensinne! Dropkick Murphys hadde skuffet om de hadde reformert seg, men man skal ikke finne opp kruttet på nytt når det allerede er eksplosivt! Oslo Spektrum er nesten utsolgt, det er lett å glemme hvor mange fans disse mannfolka har.
Etter å ha åpna ballet med en mildt sagt gåsehudfremkallende tease; Inngangslåta til den irske MMMA-utøveren Conor McGregor "Foggy Dew, " smeller de til med monster-hiten "State of Massachuttes.", og fra det øyeblikket kommer moroa på løpende bånd! Til publikums store glede hamrer de de ut crowdpleaseren "Rose Tatto" som for øvrig er basert på tattisen til vokalist Ken Casey. Dypt!
Nå har det seg slik at hjembyen til gutta; Boston er vel kjent for deres hopetall av irske immigranter som har gjort byen til sin egen lekegrind. Vær Irsk, eller dra hjem!
Til Oslofolkets store begeistring dundrer de videre i settet med Clash-coveren "I Fought The Law." Hva skal man si.... For en som har hørt på dette bandet siden 90-tallet var dette stort!
På et tidspunkt er scenen full av hoppende glade fans, som garantert har fått et minne for livet. Og det skal sies, at publikum er godt voksne selvom de ganske åpenbart gikk i barndommen i kveld. Moshpit for middeladrende og hårete kasser i baris! Alt i alt en vellykka onsdag i Oslos storstue.