Allright Arctic Monkeys!
Ikke så veldig mye apestreker på gang. Og fotoforbud? Nei, nei, nei og atter nei.
Sist oppdatert 9. aug. 2018
Arctic Monkeys byr på et stødig opplegg fra scena onsdag kveld i Tøyenparken. De leverer som forventet en ganske knirkefri konsert da de headlinet på Øya-Festivalen, men pokker! Jeg ville ha mer. Mer energi, og mer entusiasme.
Og et forbanna fotoforbud?!? Nei, nei, nei.
Tidens tann har satt sitt preg på det som en gang var de desidert hotteste hipsterne i musikkbransjen. Iveren etter verdensherredømme er åpenbart ikke tilstede lenger. Arctic Monkeys anno 2018 er upåklagelig, for all del, men det svinger ikke fullt like livat som i gamle dager.
Jeg hadde gledet meg til å se de engang unge lovende britene i Arctic Monkeys.
Og det skal sies, at i det vokalist Alex Turner stepper ut på scenen i all sin Alex Turner-het, ble det liv laga på Øyafestivalen! Dette til tross for at scenen så ut som en mørk avkrok fra Twin Peaks, og han så vidt sa hei til publikum og satte seg rett ned ved pianoet.
Men, så setter de i gang kalaset og med låta "Brainstorm" kickes det liv i folket. Arctic Monkeys viser at de fortsatt har det!
“I Bet You Look Good On The Dancefloor” var et naturlig høydepunkt for de av oss som husker den låta for det den var! En gigantisk landeplage man gikk og nynnet på til alle døgnets tider. En musikalsk farsott! Nå sparker de noe stive erkebritene i gang litt liv og røre. Endelig litt gladrock til fansen!
Videre ble det dessverre relativt tamt. Men hver sin smak. Alle kan ikke være like glad i doble basstrommer og brøling som undertegnede heller.
Det skal sies at publikum var gode i går. Hyl, skrik, skrål og massiv applaus vanket både før, etter og under låtene. Da har folk det godt!
For øvrig: Da de begynte å spille fra 505-albumet, synes jeg atter igjen at disse velkledde apene, tok ting litt vel ned.
Da de (endelig) avsluttet med «Snap out of it» og »R U mine», ble dog alle fort varme i kinna og glade igjen. Og denne surmaga anmelderen husket på hvorfor hun hadde gledet seg til å dra på konsert!
Alt i alt-vel verdt turen i pissregnet.
Arctic Monkeys er fortreffelige musikere, men det så ut som for meg at de nybakte 30-åringene tidvis igjennom settet heller ville være hjemme med kone og barn og spise Sheperds-pie og kose seg med en episode av "EastEnders."
Så, i dag fremstår Arctic Monkeys mer som et backingband enn som den, energiske, nyskapende kameratgjengen fra Sheffield som en gang pleide å lage stor musikk. Avstanden dem i mellom på scenen er stor, det er nada kommunikasjon mentalt og Turner oppfører seg som en jukebox.
Dette har skjedd mange ganger før i rockens historie, men litt trist å se for åpen scene på øya.