90-tallet kan ta seg en bolle!

“Come With Me If You Want To Mimre om 80-Tallet!” – Eric "Kyle Reese" Sharma

Torkil Torsvik har tidligere dratt dere kjære lesere igjennom 80-tallets gleder og minner i anledning 80s Weekend på Radio Rock. Spenn deg fast. Nå skal denne gjøken, født i 87, lose deg igjennom alt som var vakkert og godt med 80-tallet. Kall dette gjerne et kjærlighetsbrev fra en som holder 80-tallet hjertet nært. En era jeg kan bare se tilbake på, strekke meg litt tilbake etter og ønske jeg var en større del av. Kanskje mitt bilde av 80-tallet er ekstra opphøyd ettersom jeg ikke levde det fullt ut, men jeg sitter og kan kose meg med skattene produsert på denne tiden. Fremtiden er kanskje ikke alltid så fryktelig lys, men 80-tallet skinner alltid i mine øyne!

90-tallet kan ta seg en bolle når det kommer til bærbar musikk.

90-tallet prakket på oss discman. Og la oss være ærlig. «Antishock» var et mareritt. En discman måtte ligge perfekt i vater og nesten holdes med hendene utstrakt som om man skulle tigge etter småpenger. Bare for at det ikke skulle hoppe og skippe i låtene. Ræl! Men Walkman, ja Walkman var saker. Sony sin første Walkman TPS-L2 kom i 1979 og herjet igjennom 80 og langt ut i 90-tallet. Mirakelmaskin!

Kassetten ass!

Jeg, som en kar som i en alder av 34 begynte å kjøpe inn rubb og stubb av det som fantes av kassettsamlinger på Finn.no for non år siden, nekter å tro at ikke minst en bøling blant det norske folk der ute hadde i hvert fall en av disse på full guffe i en Sony Walkman på ett tidspunkt av 80-tallet:

1) Bon Jovi – Slippery When Wet

2) Guns’N’Roses – Appetite For Destruction

3) Bryan Adams – Reckless

Minst to av disse overnevnte kassettene har dukket opp en enhver kassettsamling jeg har kjøpt de siste årene. Noen ganger dobbelt opp og noen med ekstra backups spilt over på blanke kassetter. I hvert fall «Slippery When Wet». Virket som alle fikk Jon Bon sitt glam-epos utdelt med telefonkatalogen. Undertegnede skal straks flytte til et nytt hjem med badekar. Da skal jeg bokstavlig talt bade i Bon Jovi-kassetter. Det badekaret skal virkelig bli «Slippery When Wet».

Ok, ok, ok. Kassetten er bittelitt vanskelig å forsvare. Den er ikke liiiiike god som vinyl, CD eller vår tids digitale løsninger. MEN. Og det er et stort MEN. Kassetten er et sjarmtroll uten like. Veier mindre enn vinyl og tar på et vis mindre plass og. Jeg elsker kassetter! Torkil og Espen Rock kan ha så mye spalter med «Ukas Kassett» de bare vil her på kanalen, men kom på besøk til meg, så skal vi se hvem som er kassettkongen på Radio Rock! Men ja… En slitt og ihjelspilt «Who Made Who» av AC/DC på kassett låter litt surt når man har gitaren over skuldra og spiller med. Den gjør det. Levetiden på en kassett er ikke evig, men må nytes mens man har den. Litt sånn som med kjærligheten, si!

Men kassetten vader fortsatt rundt i indie-rocken sitt farvann den dag i dag og man blir litt romantisk og nostalgisk når man først ser en. Sjarmen, estetikken og varmen av en kassett er en vakker ting.

80-tallet var Soundtrackets høydare!

Også var det det visuelle da. Filmene og seriene. Så mange av de med de nydeligste soundtrack. Spesielt midten av 80-tallet var fabelaktig år for 80-tallets filmsoundtrack. Fra «Top Gun» med kriminelt undervurderte «Mighty Wings» av Cheap Trick og Kenny Loggins i bøtter og spann, til «Rocky IV» med bangers fra Survivor med «Burning Heart» som bokstavlig talt forklarer filmens main plot. «Rocky IV» soundtracket hadde også et innhopp av Kenny Loggins i skjønn forening med Gladys Knight i låta «Double Or Nothing». Mannen, myten soundtrack-kongen Kenny Loggins.

Du er kanskje kul, men du ække non Kenny Loggins!

Kenny Loggins hadde låter på soundtrackene til blant annet Top Gun, Rocky IV, Over The Top, Caddyshack og Footloose. Ikke sett noen av de? Da er det på tide. Du har nå herved masse å kose deg med. Helga er redda! All hail the Loggins!

Action på TV sin gullalder!

Også var det TV-seriene da. Med de feteste tema og introlåtene. Som et barn primært av 90-tallet hadde jeg TV2 og TV3 til å takk for de mest minneverdige tv-introene som er prenta fast i minnet!

Baywatch kom kanskje snikende helt på tampen av 80-tallet, men David Hasselhoff er for alltid Michael Knight i mine øyne!

På tid med litt praktisk info her, skal vi se… "In 1972 a crack commando unit Was sent to prison by a military court for a crime they didn't commit. These men promptly escaped from a maximum security stockade to the Los Angeles underground. Today, still wanted by the government, They survive as soldiers of fortune. If you have a problem, if no one else can help and if you can find them... maybe you can hire the A-team."

Blei det mye biler nå? Kan jeg by på et helikopter kanskje? Hør på fet synth a! Airwolf ass!

Ble det litt mye helikopter nå? Bare litt til! Men jeg slenger med 80-tallets vakreste bart, en Ferrari og noen Hawaii-skjorter for å være grei.

Fra bart til en enda mer hårete type! Alf!

En til, ja! Klarer ikke dy meg! Denne må jo med!

Herrejemini som 80-tallet leverte serier!

Skandaløst god mote!

Men nok om media nå. La oss ta en titt på 80-tallets mote. Først gode eksempler.

Og nå… Bedre eksempler!

Altså… Intet våger, intet vinner! Og musikere på 80-tallet våget mer enn noen andre på noe annet tiår på klesfronten. Nå om dagen ser jo alle «helt like» ut. Kudos til alle som faktisk ikler seg andre farger enn marineblå, brunt, grått og svart. 80-tallet var fullt av fargerik pryd og farger er fader meg mye gøyere enn de trause gemene klæra de fleste går ikledd i dag.

Farken... Burde vel hatt med et bilde av Billy Idol og ell? Blir feil å glemme han! Kronprinsen av høy og vinklet leppeføring!

Et liv uten mobiltelefon?

Kunne man klart seg uten den mobile telefonen om man plutselig ble sendt tilbake til glam-rockens høydare, muligens ved hjelp av en tidsmaskin bygget inn i en ufattelig dårlig bil (Delorean)?

Svaret er JA, fordi den første inkarnasjonen av «America’s Funniest Home Videos» dukket opp helt på tampen av 80-tallet. Så mange av oss sitt indre behov for å se små snutter av folk gå på trynet fikk man dekket opp. Og på denne tiden hadde også kasse-tven også ofte stativ med hjul, så her kunne man rulle tv-apparatet rett foran toalettet for dem som liker å «surfe på dass».

Det skal sies at man var ikke helt foruten mobiltelefoner. Men man trengte fryktelig store lommer.

Her er nok et bilde av Kenny Loggins. For ingen ekstra spesiell annen grunn enn at det er Kenny Loggins.

Full gass!

Også var det bilene da. Herregud. Se på de her a!

Og de mest ikoniske bilene i fra film og TV-historien også!

Født for sent.

Nei fy fasan. Nå må jeg sette på bremsen her. Kan fylle på en million ting til, men må gi meg her. Som et barn av 90-tallet så skulle jeg ønske jeg opplevde mer av 80-tallet. Men jeg kan prise meg lykkelig at jeg kan meske meg i alle de dokumenterte godbitene fra denne tiden. Filmene, seriene og ikke minst musikken! Det skal bli ordentlig deilig å hylle 80-tallet nå i helgen, når Radio Rock ENDELIG har 80’s Weekend igjen!

Oki. Det er plass til litt mer Kenny Loggins!