EDDIE: 6 beste 6 verste 6 festlige

Er du Maiden-fan har du helt sikkert et forhold til albumcovrene med maskoten Eddie. Men har du tenkt over hvordan cover-arten også forteller hele bandets historie, inkludert alle opp- og nedturer? Her er vår liste over illustrasjonene vi mener er best, de vi mener suger eseløre ... samt litt moro vi fant på internett.

6 beste:

Nr. 6: Book of Souls (2015)

Endelig har bandet valgt å gå tilbake til sin opprinnelige logo (de har brukt andre versjoner siden 1995), og ikke minst: Eddie ser ut som om han kunne vært illustrert av O Store Derek Riggs igjen (som resten av denne lista viser er det egentlig bare en Eddie-illustratør som gjelder for oss, nemlig Riggs). Den Maya-kultur-inspirerte Eddie-figuren er tegnet av Mark Wilkinson, som helt tydelig formidler sin respekt til cover-arten som var med og bygde Iron Maidens renommé på 80-tallet.

Nr 5: Killers (1981)

Illustratøren Derek Riggs er, som du sikkert har skjønt, vår mann. Allerede på andrealbumet "Killers" viser han at han har funnet stilen. Fantastisk gult lys, nydelig kompromissløs Eddie som er i ferd med å ta livet av ett eller annet offer som klamrer seg til skjorta hans. Detaljene i bakgrunnen skulle etterhvert bli varemerket til Riggs (se godt etter og finn navnet Ruskin Arms som var en klubb Maiden spilte mye på i starten), og ikke minst Derek Riggs-signaturen: symbolet består av en D og en R satt sammen til et stilistisk, illuminati-aktig symbol (som vi blodfansen koste oss med å lete etter på hvert eneste cover på 80-tallet. Her finner du det i vinduet nederst til høyre).

Nr 4: Seventh Son of a Seventh Son (1988)

Her viser Derek Riggs hvor tilpasningsdyktig han er. Mens bandet lefler med synthezisere og esoteriske temaer, lager Riggs et cover som tar opp i seg hele stemningen i plata som langt på vei markerer høydepunktet i Maidens første epoke. Herfra gikk det dessverre nedover i en lang periode (Riggs-symbolet speiler seg i vannskorpa).

Nr 3: The Number of the Beast (1982)

Definitivt det mest ikoniske coveret til Iron Maiden. Markerer starten på Bruce Dickinson-æraen og viser nok en gang vilken stor kunstner Derek Riggs var og er (bandet valgte dessverre, og totalt uforståelig, å bryte samarbeidet før Fear of the Dark i 1992). Her skal det ikke være noen tvil om hvem som er sjefen: Eddie kontrollerer djevelen som en marionette, og er dermed også herre over de som lar seg kontrollere av djevelen. Herlig (Riggs-symbolet finner du ved ankelen til Satan sjøl). Coveret er utrolig nok hastverksarbeid. Derek Riggs fikk tre dager på å lage det og fikk ikke tid til å fullføre djevelens vinger, som dermed fremstår som mørke skygger med lyn som markerer skjelettet.

Nr 2: Powerslave (1984)

Det er bare å la øynene vandre og lekre detaljer dukker opp overalt. Derek Riggs er en mester med monumental fargebruk, og alt er så klart tegnet for hånd (Riggs testet først ut digital tegneteknikk på sitt dårligste cover: No Prayer For The Dying). Eddie går fra å være mentalpasient på forrige album, Piece of Mind til å være den største egyptiske guden av dem alle (Riggs-symbolet er lekkert plassert over det aller helligste: inngangen til pyramiden/skrittet til Eddie).

Nr. 1: Somewhere in time (1986)

Det er skrevet side opp og side ned om dette coveret. Det er så vakkert og fullt av morsomme detaljer, nostalgi, hemmelige hint og hommager at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Kjøp deg vinyl-utgaven og nyt (Riggs-symbolet finnes flere steder i ulike versjoner, men mest tydelig på brystet til cyborg-Eddie).

6 verste:

Nr 6: Fear of the Dark (1992)

"Never change a winning team" er det noe som heter. Her gjør Maiden det slutt med "sjettemann" i bandet, illustratør Derek Riggs. Samtidig presterer de å plassere logoen sin vertikalt(!). Jeg satt i timesvis og lette etter Riggs-symbolet, før jeg skjønte at bandet hadde sviktet meg og hyra en annen (Melvyn Grant) til å tegne Eddie. Langt på vei starten på slutten for den gode smaken i Maidens visuelle uttrykk...

Nr 5: A Matter of Life and Death (2006)

Sorry folkens. Dette gir meg ingen verdens ting. Eddie har mistet hovedrollen og er plassert langt bak i bildet. Eneste pluss er at den ikoniske Derek Riggs-versjonen er avbildet som en sjablong på stridsvogna. Dessverre finnes det faktisk fire covere som er verre enn dette...

Nr 4. Virtual XI (1998)

Maiden sliter, både med en ukarismatisk vokalist (Blaze Bayley) og med elendig visuell kommunikasjon. Hva er det de vil fortelle oss her? Eddie var sjefen. Her er han degradert til en klovn med store ører, som ikke er skummel i det hele tatt. Og hva er greia med å endre en logo som har funka i 18 år?

Nr 3: The Final Frontier (2010)

Maiden overrasker med et musikalsk comeback på salgslistene, men ikke visuelt. Er det virkelig mulig å ødelegge maskoten sin mer en dette (ja, dessverre - se lenger ned på lista)? Her pisser de på alt forarbeid (gjort av Derek Riggs såklart) og turer på som de vil med noe som ikke en gang hadde fått plass på forsiden av sci-fi-magasinet Heavy Metal. Dette er ikke Eddie, det er bra sikkert.

Nr 2. The Dance of Death (2003)

Dette gjør meg bare trist å se på. Filmen "Gressklippermannen" fra 1993 har bedre digitale tegninger enn dette. Illustratør David Patchett skal visstnok ha bedt om å få slippe å ha navnet sitt i coveret fordi bandet valgte å bruke en uferdig versjon av "kunstverket" hans. Jeg kan forstå ham. SE på den hvite bikkja med en BABY i bikini på ryggen!

Nr 1: The X Factor (1995)

My eyes! My beautiful eyes! Her rakner det for våre venner. Ikke bare har Bruce Dickinson slutta og brølapa Blaze Bayley tatt over som "frontmann", men her har jaggu meg Eddie også mista alt. Autentisitet, verdighet, autoritet. Alt er kasta på bålet. Her ligger Eddie, ikke lenger en illustrasjon, men en dukke - henrettet av gutta i Iron Maiden som bestemte seg for å "gi ham et mer moderne preg".

Moderne? Han ser latterlig ut! Du kan se det i øynene hans. Det er som om de skriker: "Vær så snill, Derek Riggs! Kom og redd meg fra denne galskapen. Jeg takler ikke dette mer." Dessverre har ikke bandet tatt til vett og åpna døra for Riggs til dags dato. Vi venter i spenning, mens vi koser oss med noen av nettets mest fornøyelige hyllester av mannen som ga Iron Maiden et ansikt:

6 festlige:

Nr 6: Can We Play With Madness? (Kilde: Pinterest)

Nr 5: Homer-Eddie (Kilde: Pinterest)

Nr 4: Iron Minion (Kilde: Pinterest)

Nr 3: Stewie-Eddie (Kilde: Pinterest)

Nr 2: Obama-Eddie (Kilde: Pinterest)

Nr 1: Mr Beaker-Eddie (inspirert av Muppet Show. Kilde: artofbriansnoddy.com)

• Iron Maiden
• Bruce Dickinson
• Steve Harris
• Adrian Smith
• Janick Gers
• Dave Murray
• Nicko McBrain
• Derek Riggs
• Melvyn Grant
• Derek Riggs symbol
• Album cover
• Coverart
• Eddie
• Eddie the monster
• Eddie the head
• Killers
• The number of the beast
• Powerslave
• Seventh Son of a Seventh Son
• Somwhere in time
• Fear of the dark
• The book of souls
• 666