5 uforglemmelige Mike Patton-øyeblikk

Fantastiske, motbydelige, vakre og eksentriske Mike Patton. I kveld (fredag 26. juni) skulle vi egentlig få oppleve ham igjen, på Tons of Rock. Vi må dessverre vente til neste sommer, så la oss meske oss i noen av general Pattons "bragder" enn så lenge.

Mannen med en vokal rekkevidde de aller fleste, nei vent litt, ALLE bare kan drømme om. Vokalist i Faith No More, Mr Bungle, Fantomas, Tomahawk, Dead Cross, Mondo Cane, Peeping Tom og The Dillinger Escape Plan, for å nevne noen få.

Her er 5 uforglemmelige Mike Patton-øyeblikk som beviser hans genialitet, virtuositet, galskap og ... eh ... skjønnhet.

1. Frontmannen Mike Patton: Tonight Show 1993

Rockens mest selvsikre "jeg gir så jævla faen"-fjes. Den dyriske vuggingen fram og tilbake, som en mentalpasient på frifot. Huker seg sammen mens han leverer de sykeste screams. Sjekk ansiktsuttrykket hans når han håndhilser på Jay Leno etter opptredenen, bare: "Den der naila jeg så inni helvete".

2. Stemmen Mike Patton: Tomahawk - God Hates A Coward (bedre enn studioversjonen)

Får aldri nok av denne. Skrikene inni jagerflymaska. Overgangene til refrengene. Mikrofon-finessen. Ingen kontrollerer stemmen sin slik Patton gjør det.

3. Maniac-Patton #1: Klatrer i kamera-kran

Uforutsigbar fyr. Han har hengt fra sceneriggen utallige ganger. Han har tatt salto fra høyttaler-søylene og landa i publikum med beina først. Og her prøver han å synge "Just a Man" med mikrofonen mellom tennene mens han klatrer opp en kran.

4. Maniac-Mike #2: Sandwich-intervjuet med MTV

For en drittsekk Mike Patton kan være. Slenger dritt om alskens band og hater alt og alle. Men det blir god underholdning av slikt. Dette smørbrødet ser så utrolig digg ut, og svarene han leverer her er så fulle av forakt mot journalisten, MTV og all musikk at man skulle tro mannen bare har lyst til å gå hen og dø. Mest innflytelsesrike musikken i 1992? Næsj, Queen, ELO og The Carpenters!

5. Maniac-Patton #3: Spiser søppel på scenen

Mike Patton og Faith No More på turné med Guns N' Roses i 1992. Det måtte jo gå galt. Patton hater Axl Rose, skal visstnok ha bæsja i appelsinjusen hans og prøvde å gjøre scenen så skitten som mulig før Axl skulle gå på. Her ber han publikum kaste så mye søppel som mulig opp på scenen, hvorpå han kryper rundt og spiser de matrestene han kan finne. Hvorfor vi likevel elsker dette motbydelige mennesket? Fordi han ikke er som oss, vel ...