The Dogs dreper det!

Farbror Blå er blitt sortkledd og bytta ut slamrende hvitevarer med strøken slufse og et smått classy entoruage. Men, eimen av å pule på stam-rockebule dunstet friskt på Rockefeller i går!

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård
Author: Suzanne AabelPublisert 7. apr. 2019
Sist oppdatert 29. juli 2022

Hvem skulle redde scandirocken? Det var spørsmålet "The Good The Bad And The Zugly" stilte tilbake i 2015 da de titulerte en av låtene på plata med verdens feteste albumtittel: "Hadeland Hardcore."

I går varmet det prisvinnende bandet opp for The Dogs på et utsolgt Rockefeller sammen med det finske bandet "The Flaming Sideburns." Tre band, tre bandnavn som snakker nogen lunde for seg sjøl. Så dette ble vel mer en slags nordens sjøslag.

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Ja, hvem skulle redde Scandirocken? Det blei jo Zugly det! For en ukes tid siden danket "Zugly" og hurven ut både "The Dogs" fra hele nominasjonsprosessen til Spellemann, og ikke minst vant de den gjeve prisen foran sjølvaste Turboneger. Turbo! Som jo må få kudos for å ha gitt ut en av deres aller beste plater i fjor med scandimesterverket "Rock NRoll Machine." Og selvom de er verdens første deathpunkere la de jo aldri helt fra seg Scandirocken.

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Det skal sies at grunnet tidsklemme og spalteplass, blir dette bare ei litta omtale av konsertene til "Good Bad Zugly" og "The Dogs." Vår eminente husfotograf Kenneth Baluba Sporsheim, har for anledningen rigget seg til i Las Vegas med madammen. Så da tok jeg ansvar og brukte min nærmeste fotokyndige gubbe og lot en med et snev av øye for motiver ta seg av fotograferingen. Det ble vel helt ok! Hehe.

Bare se på Zugly sjøl!

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Det er nå først og fremst to band som fortjener en kjapp hyllest. Da de tross alt er bestående av et knippe av Norges tøffeste, godt etablerte og erfarne Råkk`N Råll artister (som også begynner å dra på åra.)

Ja, nuuuh tas der rennafart og man sparker seg opp mot stjernehimmelen mens sikkelet spruter og svetten siler.

Det er trygt å melde, jeg ble ikke skuffet i går heller. Nå er jeg offisielt totalt ukritisk fan av hele konseptet. Hele pakka er så, sååååå skitten, så morsomt at det er til å grine av og ikke minst infantilt, dritbarnslig og jævlig "clevert."

Smart, som man også sier på godt norsk.

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

The Good The Bad and The Zugly, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Og sist, men ikke minst: Som den selvutnevnte nihilististen jeg liker å smykke meg med at jeg er.... Jeg setter så stor umåtelig pris på at Ivar Nikolaisen har dratt det feite håret sitt ut av mosa og skauen og klemt seg inn i verdens trangeste jeans igjen. Og spreller rundt på scena og bare lirer av seg avsky, kjeft, piss, hysteriske glupe gloser og hiver langefingeren i været sånn ca. hele settet. Dette, da i de delene av konserten der han ikke diver ut i salen og kastes rundt oppå armene til publikum som den royale, flisa av en storslagen rockestjerne han tross alt er!

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Og når man først er inne på svære karer.... The Dogs er ikke noe annet enn svære karer! På SÅ mange nivå!

Lederbikkja og godsnuta Schau med sitt vasse, dog elegante hundespann trakk hele Rockefeller med seg ut på en mørk, men heseblesende og eksplosiv luftetur lørdag kveld. Båndtvangen brytes og bæsjeposer vrenges. DER SVETTES! Og fakkings rulles rundt. Gi labb!

The Dogs, Rockefeller 2019. Foto: Harald Frederik Nordby Wingård

Samspillet og musikaliteten vitner om at dette (som alle med respekt for seg sjøl veit,) er en broket, helt spesielt begavet, musikalsk gjeng med både kompiser og de rette fagfolka fagfolk som regelrett hamrer ut den deiligste sinna-riffing. Breidbeinte og jævlige.

Så nailer The Dogs i tillegg noe som godt skal la seg gjøre uten å føle litt på at håra vrenger seg LITT inn: Allsang-refrenger med største selvsikkerhet. Dette pønka lydbildet feites deretter opp med både sinna-orgel, mannekoring i kjent scandistil og perkusjon som gir et driv til låtene som drar knyttenevene i salen forsåvidt litt ned i forhold til hva som foregikk i de hårete knokene jeg så i været under oppvarminga. Til gjengjeld lukter det litt bedre av The Dogs enn man skulle trudd.

Hvem liker vel ikke en WAFF av velkledde kjøter som flekker tenner?!?! Juhuh, og ja: Veien til å bli Norges kanskje aller beste live-band er kort nå.