WEEZER PÅ BUKTA: Bøttehatt-nerdens Hevn
Tidenes nordligste Weezer-konsert ble en deilig nostalgi-reise 25 år tilbake i tid. Og når vakre Telegrafbukta i Tromsø byr på strålende midnattsol er det jo kjekt å ha bøttehatt.
Sist oppdatert 29. juli 2022
BOOM! Åpningslåta «Buddy Holly» slenger oss tilbake til 1994: Kurt Cobain var død. Anna Nicole Smith skapte trafikk-kork. Sigar-Bill var blitt president i USA. På Lillehammer var det sikle-konkurranse mellom Bjørn Dæhlie og Smirre i en orgie av allværsjakker, vetter, rævva engelsk-uttale og dårlig smak.
Det var generelt ganske vanskelig å bestemme seg for hva som var god smak i 1994. Skulle man fortsette å høre på grønsj? Omfavne den uforskamma catchy pop-punken til Green Day? Bli med på nu metal-bølgen? Høre på sterkt medisinerte Pantera, eller glættis-nerdene i WEEZER?
Les også: TOPP 10 ALBUM FRA 1994
Jeg gikk for Pantera. Hallo, jeg var 16 år og klar for å brøle, ikke synge oo-eee-oo-falsett. Nå, 25 år etter, på det som må være klodens vakreste festival, har jeg endelig skjønt hva som var greia med Weezer.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
Det er sikkert stemninga i Telegrafbukta som har gjort meg myk. Herregud, så inni hælsikkes fette fint dette festivalområdet er. Her kan du sitte i fjæra og lukte på blæretangen mens måsen skvaldrer om kapp med Per Borten i Spidergawd.
Her kan du ligge i gresset, solsteke deg reke-rosa og jafse i deg en kvalburger akkompagnert av de eminente, nord-norske rockerne i The Late Great. Her kan du poge tett og svett sammen med humørsprederne Bats of Congress på Little Henrik-scenen.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
For en deilig torsdag. Det eneste som kan ødelegge stemninga nå er at Rivers Cuomo og resten av Los Angeles-bandet Weezer kun velger sære og ukjente låter fra sin ganske så sprikende katalog.
Det gjør de ikke. Weezer gjør det motsatte.
På med bøttehatten: «Buddy Holly», «Surf Wax America», «Beverly Hills»! Det første som slår meg er hvor klokkerent Cuomo synger. Nydelige melodier vi har hørt tusen ganger før, fremført med perfekt falsett under hattebremmen.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
Det andre som slår meg er klærne og imaget til denne «rockeren». Han spiller på en Gibson SG, men der stopper også likheten med andre rockere, som Angus Young feks. Rivers Cuomo er så gjennomført lite rocka at det faktisk er kult. Et slags oppgjør med dop-rockere og sjuskete grønsjere (som igjen var i opprør mot de stiliserte glam-rockerne): bukser med press, nerdebriller og bøttehatt.
Jeg er glad i svartkledde band som serverer suggererende riff, men denne kvelden – på ei vakker strand i Tromsø – er det Beach Boys-stemning vi trenger.
Og det får vi.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
De er så lette å synge med på disse låtene at «a bæssmor» fra Kvaløya gauler med på «Hash Pipe», og den røffeste svartmetall-råtassen ved siden av nynner like godt med på «Island In The Sun». Og det skjer automatisk uten så mye som et eneste «SING IT TROMSOE!» fra Cuomo.
Frontmannen er svært sjelden frampå med snakk, og det funker. Han kunne gjerne fortalt oss hvor digg han synes det er å spille på Bukta, tidenes nordligste Weezer-konsert, men han MÅ ikke. Årsak: spillegleden lyser ut av øya på fyren. Det holder for meg.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
Cuomo danser, klapper og veiver med armene mellom tighte slag på gitarstrengene. Resten av bandet er nokså stillestående, men til gjengjeld spiller og korer de så rutinert og smooth at poprocken glir ut i Bukta-natta som varm kniv i smør.
Det kan til tider bli litt vel glattpolert etter min smak. Jeg mener, når gråmåsen sitter uanfektet på scenetaket gjennom tre låter, da er det vel på tide å kline til litt ekstra på skarptromma?
Bortsett fra de unødvendige coverlåtene fra årets utgivelse «Teal Album» (Totos «Africa», ahas «Take On Me» og The Turtles «Happy Together»), er settlista skreddersydd for heftig tafsing på nostalgi-knappene. I anledning 25-årsjubileet kommer det et jevnt dryss av låter fra det legendariske debutalbumet («Blue Album»).
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK
For meg er dette lyden av sene kvelder med gjengen i kjellerstua og «Dumb and Dumber» i VHS-spilleren, og det er tydelig at Weezer vekker gode minner hos flere rundt meg i Telegrafbukta denne kvelden. Jeg skimter stjålne blikk mellom godt voksne kjærester med hendene «90-talls-plassert» i baklommene til hverandre.
Kanskje har de sendt ungene til svigers for å se bandet som var på topp den gangen de møttes for første gang, slik at de kan rope «JAAAA!» når «Say It Ain’t So» avrunder kvelden.
Det er bare å takke Bukta og Weezer for turen. Nå skal jeg rive ned Anna Nicole Smith-plakatene og gjøre meg klar for en litt kortere tidsreise sammen med Franz Ferdinand i morra kveld.
WEEZER - BUKTAFESTIVALEN 2019 FOTO: TORKIL TORSVIK, RADIO ROCK