W.A.S.P. På Rockefeller

Blackie Lawless inntok et utsolgt Rockefeller med sitt W.A.S.P. for å spille deres første album fra 1984. Og ifølge frontmannen selv, litt motvillig, men med låtene i albumets rekkefølge.

Sist undertegnede så Blackie Lawless i 2024, satt han litt stusselig på en krakk og leverte helt ok fra hovedscenen på Tons Of Rock. En skiveprolaps, en del kilo og noe vokal på tape la en liten demper på festen, til tross for at totalpakka låt bra. Fordi... Skiveprolaps suger maksimalt. Alle som spiller konsert med det som bagasje får min respekt.

Men på denne kvelden på Rockefeller er det som om han har har drukket en slags magisk eliksir. Mannen har rast ned i vekt, han er totalt mobil, strutter rundt med full selvtillit og synger som juling. DETTE er W.A.S.P.!

Låtene fra førsteplata kommer på rekke og rad, med "I Wanna Be Somebody" som pangåpningen. Lawless innrømmer at han var usikker om hvordan det skulle gå å spille den først, men basert på publikumsreaksjonen, så kan man trygt si at det gikk knirkefritt.

Lyden er god og man kan høre litt backingvokal på tape for å hjelpe ting i de største refrengene, men det sjenerer ikke. Ikke på samme måte som det kan med andre band eller litt som det når W.A.S.P. spilte på Tons Of Rock i 24. Litt triks er lov. Og i hvert fall hvis Lawless freser og synger som godt som han gjør om dagen.

Sceneriggen er kul og litt ut i settet faller det vekk et par backdrops som avslører noen svære skjermer som begynner å spille av klassiske musikkvideoer i bakgrunn til låtene de spiller. Noe som selvsagt er ultracheezy, men når det har så mye kule B-film aktig musikkvideoer så tilføyer det bare masse sjarm. Det peaker litt på "Tormentor" med sin sci-fi og skrekkvibbe og selvfølgelig under "Wild Child". En musikkvideo som må ha en slags rekord for peking inn i kamera. Pur klasse. Det er for lite peking i kamera i moderne musikkvideoer.

Videostemningen får seg en liten dupp når det kommer litt vel mørke bilder av nazister, Adolf Hitler og døde jødiske lik under låta "The Headless Children". Det må innrømmes at var igrunn bare litt rart. Det krasja i hvert fall totalt med den ellers kule stemningen.

Men når Lawless slenger seg høyt opp i sitt helt absurde svære mikrofonstativ og svinger foran publikum, så innser man at ikke bare er W.A.S.P. i 2025 et fryktelig rått liveband, men Blackie Lawless har satt standarden for å piske seg i form fra å være slagen gubbe på krakk til den villmannen han har vært og nå er igjen. Det er noe vakkert med sånt.

W.A.S.P. spiller igjen på Rockefeller igjen på torsdag. Skaff deg billett om du klarer!