The Offspring på Unity Arena

Simple Plan går av. Det er idag, 10.10.2025, at jeg innser at jeg virkelig ikke liker Simple Plan.

Men takk og pris fikk The Offspring meg på bedre tanker allerede sekunder etter at Simple Plan hadde gått av scenen.

For da skulle det fader meg underholdes!

Luftskip, Kiss-Cam, nedtelling, seteoppgraderingskonkuranse, gorilla som fyrte av tskjortekanoner og fjaste rundt, Fuck You-Cam hvor publikum skulle vise finger'n, Booty-Cam med publikums rumpeshaking, masse action på skjermen til enhver tid og vipps, så fløy en halvtime forbi og The Offspring kom på scenen og dro igang.

Dette løftet stemninga og ikke minst gjorde ventetiden på skifte mellom bandene vanvittig mye gøyere. ALT var selvsagt billig triks, men det funket som juling og i løpet av få sekunder er mitt minne av hvor mye jeg ikke likte Simple Plan en saga blott. Jeg applauderte The Offspring og crewet høyt innvendig der jeg koste meg før de gikk på. Fasit for change-over underholdning mellom band.

Bandet klinte igang med "Come Out And Play" og lyden satt fra første stund. Klart og tydelig fra der hvor jeg befant meg. Unity Arena (tidligere 390 andre navn) har fått mye berettiget pes for lyden, men synes det har blitt betraktelig bedre under de siste konsertene jeg har fått med meg der.

Vokalist Bryan "Dexter" Holland hadde dagens største oppgave. Å nå opp til det høye og lyse vokale registeret han har lagt seg på igjennom årene. Og det løste han godt. Bittelitt ute og vakler var han i ny og ne, men ikke noe som man tenkte bevisst over. Stødig!

Konserten ble en hit-parade og de kom som perler på en snor. "Why Don't You Get a Job?", "Pretty Fly (for a White Guy)", "The Kids Aren't Alright", "You're Gonna Go Far, Kid" osv osv. Lista er lengre enn man kanskje tenker over. De har en solid pose med hits og låter man garantert har hørt.

Noe fjasete ble det i midten av settet, når det skulle svinges innom introen av en Black Sabbath-låt, så litt mer av en annen Sabbath-låt, så nesten en hel Ozzy-låt og så en hel Ramones låt helt til slutt.

Inni den seksjonen så ble det også servert tydelig innøvde floskler om hvor utrolig bra publikum var og kanskje var de beste og at nordmenn er så crazy atte og at det var den beste konserten på turneen osv osv. Dette var konsertens svakeste øyeblikk. Det er en skjør linje mellom publikumsfrieri, anerkjenne publikum og å bare lire fra seg no svulstig halveis innøvd manus. Takk og pris skyter Noodles, gitaristen, en solid dose humor inn i det. Mens Dexter Holland nesten fremstod som han skulle selge oss tv-shop produkter.

Hadde jeg vært blod-fan så hadde jeg nok ønsket at akkurat de 20 minuttene der kunne blitt brukt på deres egne låter.

Konserten rullet videre og hver låt hadde et helt nytt skjermshow, skjeletter ble blåst opp, badeballer fylte salen, konfettien sprutet og gnister sprutet. Showet er upåklagelig.

Denne pakka og dette pop-punk maskineriet er finjustert til hver siste lille detalj på lik linje som Green Day og Blink 182.

Gjennomført, solid og svææææært underholdende!

Prøvde meg på litt Simple Plan igjen når jeg kom hjem og mens jeg skrev dette. Svaret er nei. Jeg liker det ikke nå heller.