The Dogs: Julebjeffene kimer!
Voff voff, MJÆV! Dette skal jeg høre på til jeg er dæv.
Sist oppdatert 29. juli 2022
Årets siste konsert med The Dogs var en ekslusiv affære. Ytterst få billetter og muligheten til å spille en slags vattdott-bingo som publikummer. Vattdotten ga deg (om du ble trukket opp av hattens frikassé) sjansen til å velge en av låtene som skulle spilles inn. Der og da. Også med en hilsen fra levemann og vokalist Kristopher Schou, da.
I går var han god og bedre enn best! Kækla like hardt mellom låtene som han vrælte seg igjennom settet.
Ja, dette betyr jo implisitt at det blir ny live-skive fra The Dogs på nyåret! De avrunder rett og slett et tiår som band med nerde-nostalgi i form av live vinylinnspilling.
Dette må jo ha vært tidenes gøyeste PR-stunt.
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Mulig jeg er treig i avtrekkern, men jeg tror også muligens at de kaller seg The Dogs fordi de "on stage" vel og merke er den mest bikkjete gjengen jeg har sett.
ALT og da mener jeg alt, kan dras inn i referanser som handler om.... Tja, pikk rett og slett. Jeg kan ikke si det lekrere. Men, det i seg selv er jo bare dønn lekkert! Om bikkja mi hadde spilt i band hadde han jo helt klart spilt i The Dogs.
Mye baller. Mye brunst! Hvis man bare bytter ut dragningen mot porno og øvrige former for samleie med godbiter og middagsmat, så hadde hvertfall hunden som jeg lever med vært en knallhard konkurrent på vokal.
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
The Dogs skal ikke komme tilbake etter 10 år og suge penga ut av dere for The Dogs skal ALLTID SPILLE. For lav hyre...
Hvis man tar den typiske skandirocken til Turboneger, Gluecifer, The Hives og Hellacopters etc. Og fiffer den opp med litt Dead Boys, Poison Idea, The Romantics, Cheap Trick, U.K. Subs, Sham 69 og søren klype meg Mötörhead nærmer vi oss hva Dogs har tryllet i hop av en rockepakke. Jeg kunne fortsatt...
Jeg synes Kristopher Schou som vokalist gjør seg sinnsykt bra i dette doggy konseptet. Jeg hører for øvrig både Testament, Sodom og gode gamle Kreator i vokalen hans. Resten av øvrige bandmedlemmer er like solide som genetisk driftved! En gavepakke til norsk rock! En særdeles samling av norske musikere som kan sakene sine år det kommer til å klimpre og klampre. Harmoniske, ballebrunstende, vreng og splitthopp fra start til slutt.
Man skal jo aldri sammeligne slik, men det er LITT vrient å la vær når Kris annonserer fra scena at de ALDRI skal gi seg. ALDRI!
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Mentzoni! To karer i på hver sin side av scena får berettiget mye ros og oppmerksomhet midt oppi det hele. Martin Mentzoni som skisser og han som risser: Håvard Lunøe Nilsen.
Håvard er han som puppetmastrer det hele med vinylopptageren. Heter det vinylopptager? Ja, den symaskina som Kris kalte det i hvert fall. Den som låtene spilles inn på.
Mentzoni er mannen som sitter på sidelinja og illustrerer hver låt fra den starter til den slutter. Han er rå! Han skisser rettog slett et cover til hver låt på 1-2-3. For det er jo mye punk her, tross de velkledde karene og manglen på svettestank og talg. Låtene er kjappe. Ikke mange som strekker seg stort mer en to, tre minutter utover de rolige variantene. "Balladene" kunne de personlig spart meg for, men det er bare fordi Richochets og Madruga gjør de mye bedre.
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Madrugada gone madball! Det treffer et sted her og der i hjertet når Dogs kjører på med litt føleri altså, det skal sies.
Tegningene til Mentzoni blir presentert etter hver låt og forklart sådan. Og makan! Mer porno! Mer Pikk! Mer Dogging! Disse smått lættis genistrekene vil bli gitt ut som en tegneserie hvis jeg har forstått det riktig, på nyåret. 7. Januar er det med andre ord bare å løpe og kjøpe så får du også se hva som foregikk her.
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Han som ikke drekker vimser mest, sa Kris. Men, da synes jeg han er streng mot seg sjøl. Der vimses fint lite, men det blåses ut hardt! Det pipler i salen, folk synger så man blir rent rørt. At Schou crowdsurfer på et så lite tettpakket publikum er jo bare helt beyond...
100 kilo bein og brøl bæres stødig av og på scena. Gårsdagen var virkelig "one for the books."
100 kilo bein og brøl bæres stødig av og på scena.
Låt etter låt starter like catchy som legendariske The Knacks "My Sharona." Skjønner du? The Dogs har et reportoir som er overraskende fengende. Det visste ikke jeg før i går. Og jeg har jo sett dem et knippe ganger før. Men, kanskje ikke hovedscenen på Tons of Rock i dagslys er like gripende som den følelsen man får av å få være en del av dette digge spetakkelet.
The Dogs, Youngs 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
For ei jente som blir kåt av menn som synger flerstemt og fete koringer, var dette helt ace. I går så jeg DOG (!!!) lyset.
Voff voff, MJÆV! Dette skal jeg høre på til jeg er dæv.