Suverent fra Shinedown

Shinedown på Sentrum Scene er bandet som står i front for denne enormt voksende sjangeren som må oppleves live for alle som er glad i topp stemning. Post-Grunge....

Jeg skjønte ikke helt hva som traff meg da jeg først tråkka inn på gulvet på Sentrum Scene i samme sekund som Shinedown smelte til med første låt. Wow!

At man aldri lærer at man ikke skal tro at man vet hva man får, før man har opplevd et band live. Er du av typen som kicker på hytting med neven, allssang, mørk gjørme og tight hardrock er dette bandet for deg (!!!!)

Husfotograf hos Radio Rock, Kenneth Baluba (fotokred) er svoren fan. Og hovedgrunnen til at jeg har sitti hjemme og hørt meg halvt i hjel på dette bandet i noen måneder for å prøve å henge med i tiden. At vokalist Brent Smith midt i låt nummer tre strekker seg ned i fotograva og highfiver med Radio Rocks fotograf gjør han ikke akkurat mindre karismatisk. Haha! Alltid gøy å se svære, karer fnise til hverandre.

Shinedown, Sentrum Scene 2018. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock

Disse Jacksonville-gutta er for meg og mange andre et "nytt band."

At de begynte å spille allerede i 2001, har ikke noe å si for et vanedyr av rocken. Jeg som mange andre hører (nesten) bare på den musikken jeg har tatt med meg fra ungdomsåra. Ja, til man på sett og vis stagnerte musikalsk og sluttet å utforske nye territorier og følte seg for gammal i den latterlige alder av snaut 25.

Med forbehold for guds skyld: Alle band som er danna ETTER 1990 er nye for meg. Og jeg var 9 år i 1990. I går lærte jeg atter en gang at det ikke henger på greip. Fy flate det var fett å se et utsolgt Sentrum Scene og en sal full av fans som hadde et helt univers for seg sjøl. Eller, det er vel årets overdrivelse. Noen ganger forklarer Wikipedia et stort fenomen bedre enn noen andre. Her er grunnen til at dette rockebandet fra Florida kan turnere verden rundt uten at tabloidene, musikkpressen eller noen medier ofrer de noe særlig spalteplass:

Fra Wikipedia: Bandet har gitt ut tre album på Atlantic Records. De har gitt ut populære singler som «45», «Save Me», «Devour», «Sound of Madness» og «Second Chance». Alle de ti singlene utgitt hittil har klatret inn på Topp 5 av Hot Mainstream Rock Tracks chart. Shinedown har solgt over 8 millioner album over hele verden. Singelen Second Chance var en av de mest solgte låtene på iTunes i 2009.

Før het det "Big in Japan," nå er det "Huge on the internet" som selger ut de største stuene. Shinedown er svære. Men i motsetning til andre "nyere" band som Five Finger Death Punch, Godsmack, Breaking Benjamin som også bruker sangstrukturer og melodier som vanligvis er forbeholdt popen, er ikke dette kommersiell vare. Ikke enda. Konseptet er tungt å svelge for en rockesnobb. Hun må jeg legge død umiddelbart. Gutta har turnert med Nickelback.... Så er dette nu-metal eller er det alternativ hardrock!? Hjælpest...

Shinedown, Sentrum Scene 2018. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.

Under Cut The Cord (min favorittlåt), så ble det vanskelig å holde kamera. Fordi en bølge av kick-ass rock smalt igjennom kroppen parkerte meg helt. Som en overdose strøm. Hardrockens elektrisk stol!- Fotograf Kenneth Sporsheim

Neste år har de slått krokene sammen med Papa Roach og skal på frierfred. Bak seg har de allerede turneer med storkarer som både Five Finger Death Punch og Godsmack.

Bandet selv skriver at de har (blant annet) denne buketten her som inspirasjon og bakteppe: Iron Maiden, Soundgarden, Otis Redding, The Doors, Ella Fitzgerald, Pink Floyd og Metallica. Jøje meg. Skulle jo ikke gått an. Men det fremstår som logisk når man står der med blafrende ører og mesker seg i all energien som pøses ut fra scena i Oslo denne onsdagskvelden.

Shinedown, Sentrum Scene 2018. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.

Kort oppsummert: Man lærer så lenge man lever. Shinedown gir faen. Med respekt for fansen som er like hengivne som en armè av brølende metalhuer går jeg ikke inn i materien av låter med mine novise-kunnskaper. Diskografi og flisespikking får ligge for denne gang. Her befinner jeg meg som nevnt tidligere i et hjørne av rocken jeg har til gode å boltre meg i rett og slett. Men etter gårsdagens "hardrock-elektrosjokk,"har jeg fått blod på tann, mersmak og lyst på mer! Det dunster av ufliddheten til grungen og uler i riffa til tungrockens, gamle bautaer. Så vaskes det hele rent og pent i en moderne, erke-amerikansk, imagetung rockepakke fra gud veit hvor mange tiår. Shinedown er verdt en lytt eller 10.

Et MUST å få med seg live.