Rival Sons røsker i sjela!
"For å sitere Wayne og Garth: "I'm not worthy."
Sist oppdatert 29. juli 2022
La meg starte lettvint og la trommeslager i Gluecifer og Rival Sons-entusiast Danny Young få sagt det så pent han bare kan. Det første som møtte meg på Sentrum Scene i går var nemlig sjølvaste Dr. Gong og hans fru. Jeg ba pent om en liten rapport etter konserten, så jeg kunne få litt innspill fra en svoren fan. Dette her ramla inn på SMS i morges....
ADVARSEL- For de skjøre og dannede fintfolk har denne kommentaren noe krasst språklig innhold:
-Jeg vet ikke om noe annet band som leverer så inni hælvetes bra som Rival Sons. Gang på gang kommer de hit og topper seg sjøl hver bidige forpulte gang! Gårsdagens konsert var en jævla maktdemonstrasjon. De setter skapet så til de grader på plass at man får lyst til å hoppe inn i skapet og komme ut igjen som en nyfreslst uteavskapet-rocker. Igår leverte de med en tyngde og en dynamikk som ytterst få andre artister får til. De beviste nok en gang at de aller fleste andre kontemperære kan faen ikke begynne å nå dem til knærne en gang. For å sitere Wayne og Garth: "I'm not worthy" Nei, det er det ingen av oss som er.
Og, der fikk han strengt tatt sagt det!
Rival Sons, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Etter Rival Sons sjette plateslipp "Feral Roots" kan man si at selve plata jo bare er en videre oppfølging av deres klatretur opp mot å bli genuine rocke-legender. Rock`N Roll-historien har fått et tilskudd av nitty, gritty, soulful og mektig rock med røtter i både blues og hardrock. En kombo man ikke bør lefle for meget med om man ikke er fra Long Beach (California) og har en karismatisk, helt sjokkerende stødig vokalist som puster Robert Plant i nakken. Øvrige medlemmer av Rival Sons utgjør altså et femhodet troll av Rock AND Roll!
Som anmelder og/eller eller omtaler/stemningsrapportør som jeg foretrekker å kalle meg, siden jeg ikke kaster terning eller hevder å være skolert nok til å kjøre tommel opp eller ned helt objektivt, var dette en helt nødvendig musikalsk opplevelse etter lang uke med jobb, unger, bikkje og annet trivielt ræl.
Rival Sons, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Jeg noterer alltid fra konserter på mobilen. 20 minutter ut i konserten spurte min sidemann noe grettent om jeg ikke kunne legge vekk telefonen i det minste 10 minutter. Jeg ruslet slukøret ned fra galleriet etter å ha mumlet noe om at jeg noterer stikkord til omtalen på telefonen, og at jeg skjønte godt at det var irriterende med en halvblind dame ved siden av seg med full lystyrke i fleisen og bøyd hode. Men, han var ikke videre imponert. Sorry!
Rival Sons er altså denne gavepakken til moderne rock: Jay Buchanan (vokal/rytmegitar), Scott Holiday (gitar), Michael Miley (trommer), Dave Beste (bass) og deres hemmelig våpen med cowboyhatt, tamburin og ZZ-top skjegg: Todd Ögren på Keys. Dæven for en gjeng!
Elektriske, rytmer, skamløs California-attitude blander seg med varme og sump fra Tennesse. Hele settet viser Rival Sons enorme spekter av musikalsk kraft.
"Feral Roots," er forsåvidt ganske lik de forrige fem albumene, men er et mer spennende prosjekt - Så om de muligens ikke byr på de helt store overraskelsene på plate, viser Rival Sons live i Oslo i går, et mangfold de har finslipt og spikket frem de seneste årene.
Rival Sons, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Tightere enn rassen til Brian Johnson!
Siden deres første fullengder (2009's Before the Fire), har bandet blitt anerkjent over hele verden. KAN DU SI! De har spilt support for noen av de største i bransjen, inkludert KISS, Aerosmith og ikke minst dundra de rundt med Black Sabbath på deres "Farewell Tour" i 2016.
Rival Sons, Sentrum Scene 2019. Foto: Kenneth Sporsheim - Radio Rock.
Jeg lar kollega Torkil Torsvik avrunde denne hyllesten fra gårsdagen:
"Dette er faen meg det beste jeg har sett, hørt og FØLT på en norsk scene på veldig lenge. Jay Buchanan er blitt en av vår tids største formidlere av pur rockesjel og det smitter noe så inni helsikke over på oss i salen. Dette var konsert nummer 30(!) på norsk jord og det viser seg nok en gang at blodhardt arbeid gir resultater: Tightere enn rassen til Brian Johnson."
Rassen til Brian Johnson der altså....