Pantera i Oslo Spektrum

Noen timer før Pantera skal gå på scenen i Oslo, melder noen medier at de ikke skal anmelde konserten. Enkelte drar også en sammenligning mellom Elon Musk sin «heiling» med lanken her om dagen og vokalist Phillip Anselmo sin «White Wine/Power»-fadese fra noen år tilbake.

Vi velger å kjøre på med anmeldelse. Av musikken og bandets opptreden.

Undertegnede har brukt en uke på å kalle Pantera, «PantEREN» for å provosere og være håpefull for at denne konserten skal bli MINST like bra som når undertegnede og Torkil Torsvik stod litt halvkramme og fikk den fantastiske flommen av det som er en slags tribute til Pantera flommende over oss på Tons Of Rock.

Duger dette konseptet fortsatt?

JA. Men med en liten bismak.

Fordi, for dem som ikke har sett Pantera siden 90-tallet eller i det hele tatt, så er det jo helt gull. Det er så nærme man kan komme «the real deal».

Men for oss som var på Tons Of Rock eller andre steder og allerede har fått denne opplevelsen, så kjentes det kanskje litt annerledes ut.

Fordi når denne «versjonen» av Pantera inntok scenen på Tons Of Rock og andre scener i 2023, var denne gjengen i toppform. Presset av å gjenoppstå under Pantera-navnet hadde nok satt alle i full trening, bandet hadde tydelig øvd skikkelig på å bli så bra som de kunne bli for å ikke skitne til en av den moderne metalens aller elskede band. Alle var i topp form, samspill og energi.

Nå i 2025, når bandet har kommet sammen igjen og etter 2 konserter på en ny turne uten noen spesielt store endringer i setlista, så føles det ikke like stramt, hardt og insisterende. Magefølelsen er at, her har kanskje gamle sirkushester tenkt at de har nok erfaring til å bare hoppe rett ut på veien igjen uten å kanskje spille seg opp i form igjen litt først.

Og det er ikke dårlig. Men det kunne vært bedre. Og har vært det.

Phil Anselmo sliter mer med de lyse høye skrikene, flere av de som lot meg bli imponert over at han nådde opp til i 2023. Og der jeg sitter er lyden god. Og når lyden av Anselmo plutselig blir borte på absolutt alle vokale kraftanstrengelser og de «vanskelige» partiene, så er det nok ikke mikrofonen det står på.

Zakk Wylde gjør som han alltid gjør. Overspiller. Det er stilen hans. Jeg digger Zakk Wylde. Men jeg digger ikke Zakk Wylde som spiller surt på «Floods». Og tidvis i tornadoen av gitarsolooverspill. Som jeg egentlig elsker.

Charlie Benante bak trommene er jevnt over tight og spiller kult, men tempo flakker litt i ny og ne på keitete tidspunkter. Å sose litt med tempo i første 20 sekundene av første låt i settet virker langt mer slurvete enn den maskinen han fremstod som i, ja jeg refererer igjen, 2023.

Og basslyden til Rex Brown. Den ellers mektige lyden. Lyden av at Titanic blir slept nedover en motorvei. Lyden av Optimus Prime som slår neven sin inn i trynet på Megatron. Lyden av en bygning som buldrer i bakken. Den knallharde tunge deilige lyden. Den var ikke der slik den burde. Det var liksom bare no bass «bak i der». Men Oslo Spektrum er en luring på lyd, så kan ha noe med akkurat hvor jeg satt. Dog jeg ikke tror på det når jeg skriver det. Jeg trur bare bassen var for lav.

Så for en fjott som meg som ble gjenforelsket i Pantera i 2023, så ble dette en skuffelse. En skuffelse noen nye låter i settet kanskje kunne reddet, men akk nei. Det var ikke på menyen denne gang.

MEN.

For nykommere, mimrekopper, blodfans, den optimistiske konsertgjenger og søpledrita folk fra langt utenfor ring 1 som ikke fikk med seg det jeg nå dubber «Triumfen På Ekebergsletta» i 2023, så var jo dette sikkert helt fantastisk.

Og Phil Anselmo fikk dratt opp gutta i Satyricon på scenen under "Walk". Noe komisk ukontrollert headbanging fra trommis Frost og en litt småtrang hvit denimvest på Vongraven sjøl bidro ikke så mye til det musikalske, men flere trakk i hvert fall på smilebåndet.

Og man kan si mye om Phil Anselmo, men han karen som labbet rundt barføttes på Oslo Spektrum-scenen, sier svært mye godt med få ord og holder showet i sjakk med en følelse av respekt, heder til de falne og forening av alle som er glad i metal og hardrock…

Han er en fantastisk frontmann og kommer til å bli husket som en av de største i metal.

(Bare ikke gi han hvitvin eller andre rusmidler.)