Oslo Ess: Raffinert punk-rølp

Nok en aften med Oslo Ess som innfridde. Det visste jeg fra før. Det visste alle som var på Rockefeller i går.

Dette er bandet som på ingen måte er fra Oslo, men som helt klart alltid er i sitt ess når de ragger ut på scenen. Lette på tå, ikke en kilo overvekt i sikte på noen i front. Er det lov å si at man holder seg godt? Tross alt!

Som alltid er Oslo Ess de best oppdratte og høfligste punkerne Norge har å by på.

Oslo Ess, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

De digge velkjente gitarriffene med raske rytmer og supercatchy gjør en jo regelrett glad. Oslo Ess-punken har en veldig enkel sangstruktur, mens de lyriske beskjedene er reinspikka, rå, punk rett fra 70-tallet! Kvelden byr på samme prosedyre som alltid: Gladlåter, kjærlighet og totalt, imponerende energisk attitude.

Oslo Ess er fortsatt ungdommelige, dog stadig opprørske og innovative.

De treffer hvertfall publikum rett i rockenerva fortsatt. Salen simpelten elsker flyten av dette kalaset! Backingvokaler fra himmelen og så mange medley-potensialer at det ekke til å tru.

Oslo Ess, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Punk-scenene i LA og San Francisco på 70-tallet er et åpenbart bakteppe her. Siden man befinner seg i "hutre og putre seg i hjæl-land" denne kvelden, kan man heller surfe på bølgen av svetteprut fra scenekanten og innbille seg at man suger til seg vitamin D, fra den jevne, varme pyroen.

Ved sine røtter er California-punkrocken akkurat det Oslo Ess byr på. De er fremdeles på anti-etablissementets-kjøret, men kanskje muligens fått kjøpt seg egen kåk og/eller fått barn og andre voksne saker som er en konsekvens av at tida flyr.

Oslo Ess gjør det et punkband skal. Klager, kjefter, hyller, håper!

De vever inn sin signatur i hver eneste låt. Og en eller annen form for bastant mening mens akkordene hopper av sted som sprettballer sammen med bandet. De hopper ganske mye faktisk. Og høyt.

Publikum er i hvert fall en god cheerleader-tropp! Vel og merke cheerleaders som akkurat har tatt juleferie og tyller i seg pils som om det ikke var noen morgendag....

Oslo Ess, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Oslo Ess er en bande med mannfolk som nærmer seg 40-årene nå – men kan fortsatt få en fullstappa sal med nordmenn til å synge med på sanger om uryddige soverom og slemme Oslo Ess, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.foreldre. Kanskje ikke helt der men jeg tillater meg å sette det hele i et punk-parodisk perspektiv.

De har en egen klasse. Raffinerte på sitt rølpete vis.

Så selv om låtene ikke handler om at mora du er sur fordi du ikke jobber, men heller vinkler tematikken mot lystige saker som at det er et fint liv å valse nedover Bygdøy Allè. Av og til.

Så hva er nytt? Vel, med er dette showet avslører et litt mer modent beist enn de var for bare halvannet år siden. De leverer et ganske glatt, men profesjonelt rockeshow med tickertape-nostalgi blandet med et hopprenn av hits.

Oslo Ess, Rockefeller 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Limet som holder alt sammen er tatoverte trommeslager Håvard Takle Ohr er en mann man burde ta seg tid til å følge med på underveis. Fy flate det er en fryd! En glede å se på.

Mester-punk-perkusjonisten slår jo luften på Rockefeller tilbake og rundt igjen, der han dæljer løs! En levende airconditioner kan man like gjerne si.

Enten du vokste opp i storbyen eller forstedene – (som disse gutta tross har) så er dette bandet du skal trekke frem når du trenger et skifte i lynne.

Du skal trekke frem Oslo Ess fra kolleksjonen din hver gang du trenger å få på litt lett humør. Lett, lystig humør samtidig som behovet for å slå knytteneven i speilet bobler.