MUSE: Supermassive lazer-rock
Det er 2019, og det er helt topp å få på litt svinededyr cyberpunk.
Sist oppdatert 29. juli 2022
Hvis det går an å spille mektig, mørk og cyberparty-neonpunk, så var det nok det Muse leverte på Telenor Arena i går.
Hvis det går an å spille mektig, mørk og cyberparty-neonpunk, så var det nok det Muse leverte på Telenor Arena i går. Det er nok en bonus å være gammel "små-gother" når man tar ferden ut i verden for å se Muse for første gang siden det tidlige 2000-tall. Bonusen er at jeg hadde bandet nært mitt sorte, pompøse hjerte før de ble verdensstjerner og erobet både Hollywoods vakreste kvinner (og denne store pengesekken de nå kan anvende på rekvisitter lys/lazer/grafisk design.)
Denne kvelden får Telenor Arena endelig skinne foran meg. Tidligere konserter har vært episke nedturer lydmessig og sikt-messig. Den fortreffelige lyden smører seg inn i øra mine som balsam. Dette kan det være jeg sier fordi jeg er halvdøvpå dene ene siden, har tinnitus på den andre og et snev av kronisk krystallsyke. Men, men:
Rockens bidrag til Hyperstate 2019 brakåpner åpnes med en forkortet versjon av den nye album singelen 'Algorithm', som blir lydsporet til vårt første møte med "Muse-danserne" jeg hadde hørt gjetord om. De marsjerte inn blåsende på tromboner, med LEDlys-belagte drakter og lysende ansiktsplater som uhyggelig nok blinket i takt med bevegelsene.
"Ballerina-mester Sci-Fi" hadde laget en flott koreografi her via en teleportør fra verdensrommet.... Pipp pippp, blopp blopp, error... SMipp... Knitre, knitre, folihatt-blopp, piiiiiiiiip....
Muse, Telenor Arena 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
“Simulation Theory World Tour” - Et show som best kan forklares med at Tron møter Rock i døra og svøpes sammen. Når de så møter verden er de blitt et tohodet strobelys-troll. Som vi for såvidt har sett før hos både Daft Punk og Apehx Twin.
Det er 2019, og det er helt topp å få på litt svinededyr cyberpunk.
Til sammneligning har både Ghost og Rammstein på mange måter deler av den syke, fargerike og moderne estetikken i sine enormt fete show, og fellesnevneren er stilrent bruk av kaotiske farger og lys i en bekmørk og tung musikalsk pakke. Showet var en arena verdig og det er tydelig at det ikke er i Norge Muse har sin største fanskare. Fra 80.000 mennesker i Asia står de nå foran knappe 14.000 nordmenn og brunster.
Vel og merke med LED-lampe-solbriller på.
Muse, Telenor Arena 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Etter avsparket med Tron-trombonekorpset i mars-formasjon er det frontmann Matt Bellamy som stiger frem fanget i regnbue med lasere. Den engelske trioen maxet Sci-Fi kvota til bristepunktet. Hadde det ikke vært for at jeg nettopp så Rammstein ta verdensmesterskap i scenekunst på Ullevål, vil jeg si at Muse anno 2019 byr på en av de mest innovative sceneopplevelsene jeg har sett de siste ti årene.
Muse, Telenor Arena 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.
Man blir rent rørt underveis. Det er vakkert. Mektig, pompøst og pretensiøst funker live selv om jeg synes bandet er sykt masete på plate.
Jeg gripes spesielt av "Hysteria" og "Time Is Running out." Så kommer tekstene til "Take a Bow" blinkende over skjermenpå tvers av falsettoene hans. BURN.
Tidsånden fanges gjennom Muse sin performance ved å smelte samme roboter, vintage arkadespill via en Algoritme som føles som en feberdrøm fra 1980-tallet. Skjønner du? Skjønner ikke? Blipp bleeep bleeeeep, piipp......
Det gjorde absolutt inntrykk da Bellamy fikk sitt "Shakespearean moment" i "Take a Bow" og spyttet ut sin indre opera-mann ved å tømme sin avsky over en hodeskalle han holdt i hånden. En hodeskalle som var oppslukt av flammer på skjermen.
En god kveld for alle oss med data-angst og et noe usunt tvansgforhold til den digitale verden sådan.
Datatommel- OPP!
Muse, Telenor Arena 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.