IGGY POP i Trondheim: Sinatra på speed (i baris)
Hva har en av vår tids største sangere, Frank Sinatra med dette å gjøre? La meg forklare.
Jeg gidder ikke alt pjattet om «punkens gudfar», hva som kom først eller sist, «tross alt 72 år gammel» og bla-bla-blaaa. Saken er jo at mannen synger vanvittig bra. Ingen slår Iggy Pop på sylskarp timing og frasering. Jo, forresten. Sinatra og ikke minst Phil Lynnott i Thin Lizzy er der oppe og lukter på pallen, men de er jo daue som sild.
Iggy lever! Iggy lever så til de grader. I BARIS. Tross 11 grader og yr dott NO i trønderhovedstaden entrer han som vanlig scenen i bar overkropp. Mannen har jo ikke hatt klær på overkroppen siden 1969, så hvorfor begynne med det nå? Det er en annen ting Iggy Pop har manglet siden 1969: nykker. Noe av det første han gjør er å humpe den skakke, slitne kroppen sin ned trappa så han får komme nærmere folket. Iggy-fansen
Står du fremst på Iggy-konsert får du ta på. Du vil jo ta på, vil du ikke? Fascinerende saker, den derre læraktige huden han har kledd på seg for anledningen. Iggy har aldri glemt hvor han kommer fra, og hvorfor han begynte med dette. Dette er fjerde gangen jeg ser Iggy Pop, og hver bidige gang er det: inn på scenen, finne mikrofonen og komme seg til helvete ned til folket. FOLKET. Vi er her for Iggy. Han er her for oss.
(Saken fortsetter)
Og Iggy gir oss nøyaktig det vi vil ha. Peiser på med to deilige Stooges-klassikere, «I Wanna Be Your Dog» og «Gimme Danger». Og som han synger. «Now, if you will be my lover. I will shiver and sing».
Iggy Pop leverer tekst på en helt unik måte. Den skjeve ryggraden hans er så full av musikalitet og rytme at det kan se ut som at han bare står der og snakker til oss. Så uanstrengt og naturlig kommer fraseringen og timingen Iggy er så kjent, og elsket for
Hadde dette vært et hvilket som helst annet band, hadde de nye (les: kjedelige) låtene kommet her. Det er som regel sånn. Låt nummer tre skal være noe nytt for å få promotert album etc etc. Må jo spare de mest velkjente «hitsa» til slutt.
Iggy driter i det.
Som en halvveis knekt spilledåse-danserinne (du skjønner hva jeg mener) vrikker han seg gjennom både «The Passenger» og «Lust for Life» før kvarteret har gått. Da først kommer ei «nyere» låt: elegante «Skull Ring» (2003), før det bærer videre med mer Stooges – og alle hjerter gleder seg. Iggy har en enorm katalog, men det er slettes ikke alt som er verdt å drasse med seg ut på turné. «I’m Sick of You» derimot. Jeg var i hvert fall klar for den
Mer snadder fra Lust for Life (1977): «Some Weird Sin» etterfulgt av «Repo Man» og det er virkelig på tide å berømme det tighte mannskapet Iggy har i ryggen. To messingblåsere bidrar til å skape de riktig så fine «kantene» som Iggy så nonchalant kaster seg ut fra i sine nydelige fraseringer.
Sa jeg at Iggy Pop synger som en gud?
Jeg har selv prøvd å synge «Search and Destroy» i et Stooges-cover band. Fikk det ikke til. Du må være Iggy for å nagle stavelsene på nøyaktig rett sted. «I’m a STREET-walking CHEEta with a HEART full of NA-palm». Utrolig vanskelig. For alle andre enn Iggy
Ned til publikum. Hilse på. La flere ta på pergament-huden (fascinerende saker den der huden). Håndhilse. Klemme. Iggy Pop er fremdeles den lille mannen fra de intime konsertene. Og med ett blir den digre asfalt-plassen midt i Trondheim forvandlet til en svett kjellerbule i New York.
Så er det på tide å bli rørt igjen når Iggy Pop hyller sin avdøde venn og muse David Bowie med «The Jean Genie». Før kvelden er omme er han innom mer Stooges («No Fun»), feststemte «Nightclubbing», «Sixteen» og til slutt coverlåta «Real Wild Child (Wild One)» som kler Iggy like godt som den garva iguan-huden han kler på seg hver kveld.
Iggy Pop ER rock. En verdig avslutning på en fantastisk Trondheim Rocks-lørdag. TAKK
Til arrangørene av denne festivalen vil jeg bare si: SØMLØST. Uheldig med været? Næsj. Dette er normalen i Trøndelag. Dette ble en fest, og jeg sto ikke i kø et eneste sekund. Kudos!