Smashing Pumpkins - Glitrende, guffen galskap!

Smashing Pumpkins beviser at de fortsatt har en helt altoppslukende tilstedeværelse. Det slo meg at dette bandet har en vokalist som har overlevd et kjærlghetsforhold til Corutney Love. Det lukter mildt sagt av smerte, angst, lidelse og det er så sååå sårt. Det er jo rent vakkert!

Jeg vil si at jeg ble noe paff rett og slett. Det var en ganske "spaca" forestilling de leverte i Oslo Spektrum i går. Men, hvis jeg bruker hue litt så har de jo alltid vært like mye musikere som magikere. Det var en slags blanding av David Lynch møter Lord Xenu i døra i en kunstperformance/rockekonsert.

Dette er et band som har hatt sine utfordringer. Både innad, utad, mentalt og sosialt….

Smashing Pumpkins, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Helt frem til i går, da jeg så de med litt mer modent blikk enn da jeg som sur 15-åring i 1995 satt og klaga over ALT sammen med ei venninne som også bare hata alt og alle og hørte på "Mellon Collie and the Infinite Sadness", har jeg jo ikke verken hørt eller brydd meg noe særlig om hva Corgan og Co. har drevet med. Jeg har dog sett mange ganger på en viral video av Billy Corgan som kjører berg og dalbane uten å trekke en mine og ledd meg i filler. Den er gøy, den må alle se (Ligger nederst i artikkelen). Og fulgt med på sladder og tant og fjas som jeg gjør med alt annet.

Nu vel, nå skal jeg gå til verks her og nostalgike meg gjennom gårsdagens konsert.

Det er tross alt endel veldig fine låter verdt å nevne, og ymse annet å melde. Scenen er helt sinnssyk. Hvis Tim Burton hadde vært i verdensrommet med et russisk romskip tror jeg han hadde kommet tilbake og laget "backdropen" AKA sceneinstallasjonen vi fikk beundre går. Så mye lys og farger. Allikevel totalt jävla mörkt. Det er jo noe med Billy....

Smashing Pumpkins, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Billy Corgan har rett og slett noe ufattelig guffent, creepy og ekkelt over sitt vesen. En slags rockens Gollum. Men, vi har jo alle et varmt hjerte for Smygol! Billy Corgan er også helt gudommelig vakker, angelisk, og enorm. Svær kar rent fysisk, men også i sin stemme og fremtoning. Av og til synger han altså så klokkerent at i visse partier måkes det på med så intenst ektefølt HAT, sårhet og iskulde at det rett og slett er gripende. Jeg grein. Men, det gjør jeg jo mye.

Dette tunge tristessen kombinert med helt enorme, fargerike, Salvador Dali, kokko-babushkaer som var omringet av et treffsikkert epilepsifremkallende hardkjør av lys. Disco, strobe, Las Vegas og neonlys i vill rennafart. Dette i alle i alle regnbuens farger. Helt stilrent og kalde linjer. Forstyrrende fint. For det blir alltid mørkt igjen.

Soundet til The Smashing Pumpkins skyldes mye kreativ bruk av den klassiske britiske fuzzboksen "Big Muff." Kjent for å forsterke og forlenge gitartonen til det uendelige. Også kjent for å levere helt tullete mengder feit VRENG. Jimi Hendrix var også glad i en slik dommedagsmaskin. Uten sammenligning for øvrig. Mulig syretrippene deres har kollidert ute i atmosfæren et sted...

Smashing Pumpkins, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Låtene til Pumpkins trekkes fra mykt og melankolsk til vrengt og tungt, men beholder et sound som er bare deres. Dette er enkelt og greit Corgans nasale, snerrende, nesten enerverende vokal. En stemme som smelter sammen med tidligere nevnte Muff-hyl i de utallige gitarsoloene som tyter frem fra nevene til den skallede kjempen i sort prestedrakt.

For det er helt klart fortsatt Corgan som er gresskarsjefsbonde på bruket. Med seg har han originalmedlemmene Jimmy Chamberlin på trommer og gitarist James Iha. Begge sluttet i bandet på et tidspunkt. Jimmy opptil flere ganger. Det har vært mye krangling, hat og krøll opp gjennom bandets historie. Dette så ut til å være lagt på hylla, i hvertfall denne kvelden. Men man kunne føle en viss "tension" mellom dem på scenen. Men, jammen ga ikke Corgan en klem til Iha midtveis i en låt. GRIN.

Smashing Pumpkins, Oslo Spektrum 2019. Foto: Kenneth Sporsheim, Radio Rock.

Setlista besto selvfølgelig av hitsa, blant andre Bullet With Butterfly Wings, Zero, Today, Ava Adore og 1979. Gøy at de dro gjennom den lettere obskure, seige "Aeroplane Flies High (Turns Left, Looks Right) og Eye, singelen fra David Lynch's Lost Highway. Noen covre ble det også, blant annet The Cure's "Friday I'm In Love".

Mannen som Sharone Osbourne en gang kalte "a bald twat in a dress" har som nevnt tidligere datet Courtney Love, vært turnegitarist for New Order, er svoren Chicago Cubs-tilhenger (Baseball, FYI) og er storfan av amerikansk wrestling. Et mangefasettert skallet hode med andre ord.

Det ble en fin kveld. Alle må se Billy Corgan kjøre berg og dalbane!