Eksperiment på kontinentet: Kaizers som Tons-headliner...

Konsertanmeldelse, Kaizers Orchestra på Tons of Rock, 2025: "Norges svar på Robbie Williams leverer" var det en kollega som skrev til meg. "Flere jeg kjenner synes ikke dette fungerer helt" skriver en annen. Og jeg da? Jeg befinner meg et sted midt mellom.

For la oss bare slå det fast, først som sist, dette er nok en konsert som splitter Tons-publikummet i to. Noen synes balkan-polka-rock på jærsk med andre verdenskrig-stemning i lyrikken ikke passer inn på Tons of Rock. Andre banker på døra og vil at norges største festival skal være for dem også, ikke bare for de mest ihuga metal-, punk- og classic rock-nerdene.

Jeg er diplomaten. Jeg forstår begge leire, og jeg tusler nysgjerrig bort på Scream Stage med åpent sinn for å finne ut hva jeg synes om dette eksperimentet. For eksperiment er det. Aldri før har et norsk "alternativt" rockeband avsluttet en Tons-kveld. Ja, Madrugada steppa med hell inn for Nightwish i 2023. Sjanger-avviket Vazelina Bilopphøggers har laga liv på Tons! Felles for dem begge: de var ikke headlinere.

To ting må etableres før jeg begynner:

1: Jeg er ikke gigafan av Kaizers, men digga "gammal Kaizers" da de dukka opp og de intime, svette oljefat-klaskende konsertene deres på klamme studentersamfunn for litt over 20 år sia.

2: Det er jævlig urettferdig å måtte være headliner på dag 3 etter at monsterbandene MUSE og Green Day har fylt Ekebergsletta til randen med fans fra hele verden.

Med de to faktorene til grunn. Her er min opplevelse av Eksperiment Kaizers på Tons...

Først og fremst: Jeg synes det er stort at et norsk band kan være headliner på landet største festival. Og Kaizers er ikke de første. Kvelertak har gjort det før. Et band som er nærmere Tons of Rock sin "meridian", sjangermessig. Det er vel derfor jeg liker å kalle dette et eksperiment. Kaizers er et stykke unna Metallica, Priest, Maiden og TOOL. Vi forbinder Tons med metal og classic rock, sånn er det bare.

Likevel er jeg nokså sikker på at dette skal fungere som bare juling, med tanke på Kaizer-comebacket og suksessen det bandet har hatt. Og når de nydelige bildene av pumpeorganist Helge Omen Kaizer ruller over storskjermene i introsekvensen får jeg gåsehud. For sånn er jeg. Jeg blir så stolt på deres vegne. Et band av min tid. Et norsk band som har skapt sitt eget særegne uttrykk skal inn på scenen og være fuckings HEADLINER på monsterfestivalen Tons!

Det er definitivt mer glissent enn da MUSE og Green Day spilte, men det er god kok foran scenen. Kaizers har en trofast og enormt dedikert fanskare som er på plass og gir bandet det som trengs av backing når de kommer inn og dundrer på med Maestro og Tusen Dråper Regn. Etter å ha sett fjellet av hvitevarer som Hurra Torpedo drassa med seg inn på Scream Stage tidligere på dagen må jeg si at jeg hadde håpet på mer STÆSJ der oppe. Flere oljefat og effekter.

Kanskje er jeg blitt bortskjemt de siste dagene. Ikke bare av hvitevarer, men av MUSE sine svevende bokser med lys og Green Days flammesprutende Marshall-fjell. Det blir liksom litt nakent på en såpass stor scene å bare ha med seg en trapperigg og to tønner. Men det hjelper veldig å se Helge Omens vakre orgel med antikke lamper og ikke minst STÅBASS. Kontrabass på Tons of Rock er rått!

Janove synger fantastisk! Og han er virkelig en slags norsk Robbie Williams, selv om det tar litt tid før de virkelig store publikumsfrieriene kommer. Nok en gang er vi bortskjemte. Billie Joe i Green Day har satt standarden kvelden før, og den bragden er klin umulig å toppe. Sånn er det bare. Men fy faen da, folkens: er det ikke sjukt herlig at det finnes en gjeng fra norges kalde vestkyst som klasker på tønner og stortromme på "En for orgelet, en for meg" og får tusenvis med på allsangen?

Jeg blir i hvert fall stolt på deres vegne. Hjertet svulmer når jeg ser levende bilder fra stormfulle strender på Jæren og hører bængeren "Evig Pint" flomme ut over Ekeberg. Samtidig må jeg erkjenne at sletta blir mer og mer glissen rundt meg. Folket som tidligere har stått og hoiet taktfast til Dimmu Borgir og Meshuggah har kneppet igjen sine tettpatchede dongerivester og tuslet bort på campen.

Men så setter Janove & CO inn støtet. Kanskje er det litt for sent. Kanskje har de ventet for lenge med å spille de mest folkekjære låtene. Men vi som står igjen får se Janove bevege seg grasiøst over catwalken og egle til høylytt allsang. Noen av oss har sett hva band som Slipknot kan gjøre med oljefat på en scene, og dette blir helt klart puslete i forhold, men det er skikkelig digg å se monsieur Omen traske fram og dundre løs på tønna under "Ompa til du dør"!

Janove skriker "Halleluja" og har blodfansen og oss andre i sin hule hånd. Jeg observerer hvor selvsikkert alle i bandet spiller og beveger seg der oppe. Det er mange år med erfaring. Blodhardt arbeid og lange turneer i Norge og i Europa. Høydepunktet kommer når Janove og Helge Omen entrer catwalken og stepper. STEPPING på Tons of Rock!!?? Herlig! Den så jeg ikke komme. Elsker det!

"Hjerteknuser" setter fyr på det som er igjen av Ekebergsletta. Jeg ser blodfans på storskjermen som gråter. Det er stort! Og jeg er enig. Det er jo helt vilt at en gjeng karer fra Rogaland som klarte å skape et eget, unikt rockeunivers for 25 år siden, klarer å engasjere såpass store masser som dette! Undergrunnen har funnet veien til Oslos tak, Ekeberg!

Stor, stor kudos til Kaizers! Forsøkskaninene. Første norske, alternative rockeband som headliner en Tons-dag! Med sigøyner-tekster, ompa, andre verdenskrigsestetikk, polka og en litt mer velkledd Satan enn den vi er vant med på Tons of Rock: Dere ga alt og fikk de aller fleste med på nostalgireisen.

Jeg tror likevel kveldens eksperiment får følgende konklusjon: Vågalt av Tons! Ja til flere sjangere og mer bredde på Tons of Rock. Ja til Madrugada, Vazelina og Kaizers ... men kanskje ikke heeeeelt til slutt i programmet?