Blink 182 på steroider i Oslo Spektrum!

Grunnet en fotoavtale Radio Rock ikke kan akseptere, vil ikke denne anmeldelsen inneholde flotte bilder fra vår dyktige fotograf.

Å anmelde Blink 182 er litt todelt. Derfor blir den delt opp i to deler.

Men først så får vi klassikeren ut av veien. Lyden.

Oslo Spektrum låter bøtte. Lyden der er sjeldent noe å skryte av og er veldig avhengig av hvor man står og antall mennesker i lokalet. Der jeg stod låt alt helt ok. Sånn. Da er vi ferdig med den, vi shaker hands og går videre.

Anmeldelse 1

For deg som: Bare liker å dra på konsert for å synge med på de låtene du kan og ikke har peiling på lydpreik og musikkteknisk nerding.

Blink 182 kommer triumferende på scenen til den kjente låta fra filmen "2001: A Space Odyssey" og så er showet igang! Vi får servert et show med pyro, lasere, oppblåsbare sykebiler, trommesett hengende fra vaiere flere meter over scenen og et band som låter bra. Tom og Mark låter konge når de synger og det trøkker bra der det skal trøkke! Låtene er en blanding av alle hits du MÅ ha på en konsert med Blink 182 og man blir dratt tilbake som i en tidsmaskin av låter man kanskje ikke har sunget eller hørt på flere år, kanskje tiår.

Følelser og tanker strømmer tilbake. Alt fra følelsen av å holde CD'en av "Take Off Your Pants And Jacket" til hvor mye man savnet ekskjæresten i 7. klasse og hørte på "I Miss You" på repeat. Man kjenner den indre fjortisen. DEN ER DER FORTSATT! Det er en koselig følelse. Man føler seg bittelitt fjortis og stolt i noen stunder.

Bandet kjekler, kakler og lirer fra seg pubertal humor på en måte bare Mark Hoppus og Tom DeLonge kan og man ler jo tidvis. Selv om det er fryktelig, fryktelig pubertalt. Men det understreker hva konserten er. Morro. Det er morro. På scenen så ser hver låt ut som en egen musikkvideo og produksjonsverdien er på topp! Publikumsfrieriet fungerer plettfritt og Blink 182 anno 2023 er en nostalgisk topptrimmet tidsmaskin som er vel verdt å sette seg inn i!

Anmeldelse 2

For deg som: Er litt opptatt av lyd, punkens rene form, musikknerding og at rocken skal være... tør vi si det? EKTE.

Blink 182 i 2023 er noen juksepaver og det er faktisk litt preg av pipelorteri her også. Men for all del... Jeg liker Blink 182 jeg. Jeg liker ikke å kaste slike ukvemsord rundt meg unødig skal de vite.

Oss musikknerder har jo snakket om at Paul Stanley ikke synger noe særlig selv live lenger med KISS. Vi debatterer om synther og sånn på "backing tracks" er greit eller ikke. Altså lyd som ikke blir spilt av et instrument live, men bare opptak spilt av fra en data eller lignende. Vi setter tvil på om all pianospilling vi ser er live eller ei når ingen filmer fingrene. Grunnet den teknologien vi har nå så har man nesten uendelige hjelpemidler. Man kan erstatte ditt og datt og justere alt mulig. Er disse tingene hjelpemidler eller tegn på svakhet? Burde man ha hjelp til å låte så bra som mulig? Eller burde man øve hardere eller gi seg når det begynner å låte vaklevorent?

Av disse hjelpemidlene så bruker Blink 182 et grovt antall av disse. Autotune på vokalen er soleklar og høres tidvis. Noen ganger er det også ekstra vokal på opptak. Ekstra preinnspilt gitar er det flust av også. Den eneste som får plettfri vandel er jo den sinnsyke Travis Barker på trommene. Ja, han har jo klikk på øra (Metronom som holder takten) slik at hele showet, som er uhyre time og tilrettelagt, henger sammen... Men gud bedre for en trommis. Ikke rart gud og hvermannsen vil ha han som studiomusiker og gjestetrommis. Mannen er pur maskin og en av de råeste trommeslagerene i verden.

Tom Delonge. Mannen med en litt kråkete aldrende stemme og ekstremt lange uthalinger på vokaler. På sitt vis en unik vokalist. Også kjent for å være relativt skrålete live. Men etter å ha funnet autotune-knotten i sitt andre band "Angels & Airwaves", så har han aldri sett seg tilbake. Nå er den med på scenen med Blink 182 også. Og vet du hva. Her skal mannen få lov å jukse. Fordi jeg tror ikke jeg hadde orket en hel konsert med Tom Delonge ala 2014-ish. Han synger surt. Og ikke på den kule måten. Bare på den sure måten.

Men det som virkelig sårer min indre punker litt er hvor lettvint de har gjort det for Tom å bare slarve på gitaren mens preinnspilte gitarspor med de litt "vanskelige" tingene hjelper til. Mulig dette er for å hjelpe han synge bedre og kunne fokusere mer på vokalen. Som har autotune. Men altså... Tom Delonge har både rullator og hjelpepleier? Det smøres litt tjukt på med hjelp til han punkeren her a gitt. Og er det punk a?

Blink 182 sin livepakke er nøysom regissert og planlagt. Nesten på sekundet. De kunne aldri i verden tatt en request fra publikum på sparket f.eks. Setlista har vært bom spikra hele turneen. Og det er fordi Blink 182 er nå... Som KISS.... Et show.

Koste jeg meg på showet? Ja. Skulle jeg ønske det var litt løsere, litt friere, litt skitnere, litt mer punk, litt mindre assistert og litt mer EKTE? Ja. Kunne det da hende at det ikke hadde vært like bra? Høyst sannsynlig. Dette var Blink 182 på steroider. Og de løftet de fleste av oss opp i Oslo Spektrum denne kvelden.

Til tross for litt juksemakeri og litt pipelorteri.

Setlista for kvelden var som følgende:

Anthem Part Two

The Rock Show

Family Reunion

Man Overboard

Feeling This

Reckless Abandon

Violence

Up All Night

Dysentery Gary

Dumpweed

EDGING

Aliens Exist

Cynical

Happy Holidays, You Bastard

(Vanlig hastighet)

Happy Holidays, You Bastard

(Kjappere versjon)

Stay Together for the Kids

Always

Down

Bored to Death

I Miss You

Adam's Song

Ghost on the Dance Floor

What's My Age Again?

First Date

All the Small Things

Dammit