A7X På Tons: Metallens Twist-pose?

Halla. Sharma her. La meg være ærlig. Dette er min første Avenged Sevenfold-gig. Jeg har ikke doktorgrad i låt-katalogen. Omtrent det eneste jeg har av kunnskap er en knippe låter, noen gitarist-navn, at trommisen pleide å spille i Bad Religion og at de forkortes til A7X.

MEN! Jeg er god på å stå på nøytral grunn og gi hva som helst en fair sjanse.

Og min opplevelse av Avenged Sevenfold på Tons Of Rock, er at gutta har et massivt talent for det storslagne uten at det blir for pretensiøst. De blander veldig mye soundmessig på en balansert måte. Tankene svirret til band som Five Finger Death Punch, Metallica, Faith No More med drypp av Dragonforce og gammel groovey Machine Head. Fader heller, jeg slenger på litt Rob Zombie også. Og en drøss til.

Dette er utvilsomt en av styrkene til bandet. Det er så variert og tidvis voldsomt catchy. Og låtene kan treffe bredt for de som i utgangspunktet liker referansepunktene. Fordi mange er glad i den type variasjon. Noen band passer bare ikke for alle. Som f.eks Meshuggah som spilte på fredagen. Meshuggah er et band som er "love it or leave it". Men om man liker metall, så er det liksom umulig å hate absolutt alt Avenged Sevenfold gjør. De blir på en måte den moderne metallens Twist-pose. Liker man ikke refrenget, så er kanskje riffinga i midten av låta så fet at man kan digger de. Eller det rolig partiet i den neste låta. Liker man ikke Cocos, så kanskje man liker Daim. Avenged Sevenfold satser hardt på "noe for alle". Men ulempen blir jo da at det kan være noe vanskelig å gripe tak i selve identiteten til bandet.

Og bandet har et greit show. Showet i seg selv er ikke spesielt voldsomt. Noe pyro og unikt skjermshow. A7X har noen helsprø KI-effekter som frantisk jobber med å legge diverse grafikk over bandet i bevegelse og publikum. Kanskje ikke det raffeste for de som kanskje måtte sitte inne med en forakt for KI. Men som en person som selv støtter kunstneres kamp mot KI-kunst, så ser jeg at denne effekten hadde vært klin umulig å få til "på ekte". Så her må undertegnede innrømme at når obskure barbiedokker eller hodeskaller går amok og matcher opp med band og folk så er effekten ganske kul. Et kort fyrverkeri avslutter det hele mens "God Only Knows" går på anlegget. Det kjennes litt "lite" ut til å være headlineren siste kveld på Tons Of Rock må innrømmes. Men. Musikken er viktigst.

Showet har også noen ting jeg bare kan anta er små symbolske ting som er klin umulig å forstå for idioter som meg som ikke "vet". Hvorfor sitter f.eks frontmann M. Shadows i en stol med finlandshette på under hele første låt?

Bandet spiller solid og lyden er god, folk synger med og jeg kjenner det på kroppen når folk rundt meg får servert hitsa. Allsangen er sterk! Selvom jeg merker at publikumantallet minker gradvis.

Og jeg må innrømme at M.Shadows gjør en god jobb på vokal. Vi har vært innom variasjon her og det er ingen tvil om at han må virkelig på jobb og håndtere fryktelig mange forskjellige vokal-stiler. Og når han synger fint, så er han fryktelig god. Han kler svært godt å være litt i samme vokale gate som Mike Patton fra tidligere nevnt Faith No More.

Var det konserten på Tons i år med mest fremmøtte? Nei. Ble folk værende lengst? Nei. Smalt det knallhardt som en siste fest for i år? Ikke helt. Megadeth som spilte før holdt fortet med flere oppmøtte som ble stående lengre. Kanskje denne rekkefølgen skulle vært snudd? Det har vært noen dristige headliner-valg på årets festival. Både Kaizers og A7X kjentes litt svakere ut. Det er bare å innrømme. Men A7X serverte for den harde kjernen. Og den harde kjernen elsket det. Ble jeg noe klokere på Avenged Sevenfold? Bittelitt. Men klør meg også litt i hue. Hva vil egentlig dette bandet være?